|
 |
 |
 |
|
|||
Rigoletto |
|||
|
Se også Kulturspeilets omtale av Rigoletto-oppsetningen i 1997
|
La oss merke oss navnet med en gang: Hilde Haraldsen Sveen. For første gang sto hun på Den Norske Operas scene i går, for første gang sang hun Gilda i Rigoletto og det er første gang hun gjør en så stor rolle innen opera. Hun er fra Kristiansand men har mye av sin bakgrunn fra Tyskland, hvor han hatt oppgaver ved Neuköllner Oper i Berlin og sunget i Mozarts Requiem med Berliner-filharmonikerne. I Norge var hun med i La traviata ved Den Norske Operas gjestespill på Lillehammer for to år siden, og hun deltok i operakonsert-turneen i Nord-Norge samme år. Men ellers er hun ukjent. Inntil i går. For hennes debut var en virkelig begivenhet. Det er ikke hver dag vi opplever en ny norsk og relativt ukjent sanger som markerer seg så overbevisende og med slik tyngde. Tydelig nervøs var hun i første del i går. Det stemte ikke helt med spillet og hennes manglende erfaring på operascenen gjorde sitt. Det ble for mye frontalt og stivt. Men hun fikk vist at hun hadde stemme. Særlig var hennes ferdigheter som koloratursopran overbevisende. Men så ble hun varm i trøya og etter de første famlende skrittene ble hun sikker i rollen. På slutten opptrådte hun som erfaren operadiva som ikke har gjort annet enn å synge hovedroller i en lang karriere. Hilde Haraldsen Sveen var overraskende - og hun varmet oss stort med sin sang. Vi har en ny stor sopran foran oss, og vi gleder oss til å følge henne utover. Denne debuten lover stort! Det var tatt store sjanser med årets Rigoletto. For første gang på 25 år var det bare norske sangere med i de bærende rollene, alle rolledebuterende. Det var dristig gjort. Men det holdt! For det var ikke bare Hilde Haraldsen Sveen som overbeviste stort. Henrik Engelsviken som hertugen sang seg inn i hjertene våre som en ny norsk tenor. Ennå kanskje ikke den helt store fylden, men bevares for en flott skikkelse han er, og hvordan stemmen hans bærer. Ole Jørgen Kristiansen gjorde en fremragende rolle som Rigoletto, hoffnarren. Ikke bare sang han bra, han gestaltet også rollen med slik inderlighet at vi ble skikkelig revet med av den pukkelryggetes tragedie og hans dobbelthet, som hoffnarr og som menneske og far. Her har vi fått en ny stor baryton! Men det var ikke bare disse tre. Vi opplevde også en praktfull Sparafucile i gøteborgeren Mats Almgren. Det er første gang han besøker Den Norske Opera, og vi håper ikke den siste. Orkesteret klang samspilt og godt under ledelse av Niksa Bareza. Hilde Andersen var ansvarlig for regien i årets oppsetning. Forestillingen var stram og flott, uten dødpunkter i en handling som lett kan invitere til forvirring i alle sine forviklinger. Verdi skrev Rigoletto i 1851 etter Victor Hugos roman Le Roi s'amuse - Kongen morer seg. I denne operaen trer Verdi fram som den fullmodne dramatiske operakomponisten etter å ha skrevet en lang rekke operaer nærmest hvert eneste år. Fra Rigoletto startet rekken av hans mest populære og 'tyngre' operaer, som La traviata, Trubaduren, Don Carlos og Otello. Allerede i åpningen av Rigoletto fornemmer vi tragedien. Tunge mørke akkorder i messinginstrumentene slår fast alvoret, her skal adelsskapets maktmisbruk og hersing med andre mennesker stilles ut og avsløres i all sin avskyelighet. Handlingen kan også oppfattes som en avsløring av seksuelt maktmisbruk overfor kvinner, og har dermed stor gyldighet også i dag. Hoffnarren står i dobbelt stilling. Han skal både more hertugen ved å stille ut alle andre med spott og spe. Men samtidig er han også menneske og far og får oppleve hvordan hertugens lyst til å more seg rammer ham selv gjennom hans egen datter. Årets oppsetning gledet oss. Flotte prestasjoner, stram regi og et velklingende orkester. Nå er Den Norske Opera i ferd med å sette sluttstrek for en sesong som åpnet nærmest miserabelt men som tok seg godt opp med oppsetninger det siste halve året som virkelig har satt spor etter seg. Men det var først og fremst Hilde Haraldsen Sveen. Forrige gang vi så Rigoletto på Den Norske Opera var med Elizabeth Norberg-Schulz i samme rollen. Hun regnes i dag som en av Italias fremste sopraner. Vi sier ikke mer. |
||
|
Kjell Moe
|
|||
