|
 |
 |
 |
|
|||
|
|
|||
 foto: Stein Jarle Nilsen
|
Utgangspunktet for oppsetningen er et åpent scenerom hvor det står en skuespiller på
hver side med mikrofonutstyr. Bak hver skuespiller er det plassert tre skap etter
hverandre som inneholder ulike figurer. Bak der står slagverksinstrumenter. Foran er det
en rund platting som kan beveges. Anneken von der Lippe har de kvinnelige stemmene. Frank Iversen gir stemme til de mannlige rollene. De andre fire deltakerne i figurgruppen - skuespillerne - fører og holder dukkene, spiller med og mot dukkene. Dette er oppsetningens ramme. Strindbergs tekst er tilrettelagt for figurteater av Line Rossvoll som også har regien. Scenografi og figurer er ved maleren Bjørn Carlsen. Dette er hans første oppgave for teater. Musikk er ved Nils Petter Molvær. Når skuespillerne fremfører sine ulike roller blir dette talt og ikke spilt, noe som fungerer meget bra. Strindbergs tekst er bærende og sterk i seg selv. Den formen som er valgt ivaretar teksten meget godt. Til tider blir det et mylder av uttrykk hvor du må prioritere hvilket du velger å følge., noe som medfører at du også går glipp av deler av handlinger som foregår samtidig. Men dette er ikke ment som noe negativt mål for oppsetningen. Figurene er oppfinnsomme, originale og dels groteske i uttrykket. Anneken von der Lippe og Frank Iversen var gjennomført dyktige og viste innlevelse, styrke og følsomhet. Oppsetningen viser dyp respekt for Strindbergs tekst. Morsomme opptrinn og innfall hindrer ikke at stykket fremstår som seriøst. Man blir tatt med en spennende og uforutsigbar reise. | ||
Grete Nordtømme |
|||
