 |
 |
 |
 |
|
|||
Dronning Sonjas musikkpris |
|||
|
Vi vet ikke hvem som imponerte mest: de seks deltakende finalistene eller juryen.
Alle seks sangere som deltok i finalen i Oslo Konserthus i går er ganske sikkert
navn vi kommer til å høre mer av i årene som kommer. At de samtlige vil bli
internasjonale sangere av rang, skal det ikke herske tvil om.
Men om enn like mye imponerte sammensetningen av en jury hvor vi kunne telle navn som Birgit Nilsson, Christa Ludwig, Theo Adam - dvs. noen av dette århundrets aller fremste sangere - ved siden av Ingrid Bjoner, Heinz Fricke, Knut Skram, Bjørn Simensen, Nenno Fenstra og Paul Emile Deiber. Bare synet av disse samlet burde være verdt kvelden alene. En slik jury sier alt om den status denne musikkkonkurransen etterhvert har fått internasjonalt. Juryens formann Nenno Fenstra - til daglig casting-sjef for Glyndebourne-festivalen - kunne med udelt stolthet si at her hadde vi samlet flere av de største nålevende av dette århundrets sangere på ett brett. Dermed sies det meste om at Dronning Sonjas internasjonale sangertevling er blitt en begivenhet som virkelig teller. 133 sangere fra 32 ulike nasjonere hadde meldt seg på. 50 slapp gjennom nåløyet og de seks som til slutt nådde fram til finalen hadde gått gjennom innledende runder og semifinale i løpet av en uke. Vår svake favoritt etter at alle hadde sunget på finalekvelden, var den svenske mezzo-sopranen Helene Ranada som hadde våget seg på krevende oppgaver som Glucks Ché farò senza Euridice og Waltrautes Höre mit Sinn fra Götterdämmerung. Hun ble presentert som alt og holdt en imponerende kontroll i det krevende Wagner-partiet. Kanskje ble det dramatiske spennet litt for stort for henne, for kontrastene til den bokstavelig talt svingende koloraturen til Oana-Andra Ulleriu fra Romania som sang fra Barberen i Sevilla og vant annenprisen og stemmekraften til førsteprisvinneren Virginia Tola fra Argentina, ble for åpenbar. En trøst var at hun fikk prisen som beste tolker av Grieg i de innledende rundene. Sistnevnte sang avsnitt fra henholdsvis Tosca og Bellinis Il Pirata. Vi kunne tenke oss kanskje å se andre sider ved hennes åpenbart gudegitte sangkunst enn akkurat disse to numrene, som ble for like i utfordring og form. Men det er helt tydelig at juryen hadde lagt vekt på det som hadde skjedd tidligere i uken, og fra tirsdagens semifinale på Musikkhøgskolen hadde det gått sterke rykter om hvem som pekte seg klarest ut. Hun eier en nesten for voldsom stemmekraft. Ennå utrimmet og tydelig ukontrollert, men noen år med erfaring vil kanskje gi oss en sopran av store dimensjoner. La oss huske navnet Virginia Tola: det var i Oslo hun som 23-åring fikk sin første store internasjonale oppmerksomhet. Vi vil bli mere kjent med henne i året som kommer, for nå følger engasjementer for alle våre fem symfoniorkestre og Rikskonsertene. Vi gleder oss allerede til å følge denne stjkernesopranens videre utvikling. Den russiske bassen Ayk Martirosyan vant tredjeprisen. Innlevelse, scenesjarm og humør preget hans framføring. Den norske sopranen Ann-Helen Moen fikk prisen som beste norske deltaker. Synd at hun ikke nådde helt opp i finalen slik at vi fikk høre henne i går. Oslo-filharmonien under Marcello Viotti tok utfordringen med å framføre de tolv musikkbitene vi fikk høre på strak arm. Også de fortjener all ros til et prikkfritt gjennomført arrangement. |
|||
Kjell Moe
|
|||
