 |
 |
 |
 |
|
|||
Sjelfullt, spennende |
|||
 Ivan Fischer Se også Kulturspeilets CD-omtaler av: |
To kvelder på rad har det uavhengige Budapest Festival Orchestra trukket fullt hus i
Grieghallen under årets Festspill. Tirsdag kveld fikk et begeistret publikum nyte sjelfullt
spill av solist Henning Kraggerud, samt
en tekstet(!) utgave av "Treprinsen". Sin unge alder til tross, har Henning Kraggerud rukket å gjøre internasjonal karriere og utviklet sin egen uttrykksfulle spillestil. Fiolinisten mestret også å gi sin personlige nerve til Jean Sibelius' akrobatiske og lyriske passasjer i "Konsert for fiolin og orkester i d-moll". Særlig i avsluttende allegro, ma non tanto håndterte Kraggerud instrumentet med en eksplosiv kraft og brukte hele spekteret av muligheter fra klare toner til rå, hes lyd. I samspill med Budapest Festival Orchestra leverte Kraggerud et spill som i sin tid burde overbevist komponisten om at verden vil ha dette stykket. Første gang Jean Sibelius (1865-1957) fikk oppført sin konsert for fiolin og orkester i d-moll, uteble nemlig suksessen fullstendig. Verket ble for mye for solist og akademilærer Victor Novicek, som ikke eide de tekniske ferdighetene til å mestre det vanskelige verket da han sto på scenen i Helsinki i 1904. Komponist Sibelius var så skuffet at han bestemte seg at fiolinkonserten aldri mer skulle oppføres. Opprinnelig var konserten tiltenkt og tilegnet fiolinvirtuosen Willy Burmester, som opprinnelig skulle stå for urfremførelsen. Sibelius takket imidlertid nei da Burmester tilbød seg å komme til Helsinki for å overbevise kritikere og tilhørere med sitt spill. Sibelius satte heller verket opp i revidert form i Berlin året etter. I 1996 ble imidlertid originalverket frigjort fra komponistens familie og spilt inn av det svenske plateselskapet BIS. Gjennom unge Kraggeruds dynamiske fremførelse av konserten, bør komponisten igjen ha blitt overbevist fra sin grav, om at stykket eier livets rett.
Treprinsen - Balletpantomime i en aktDet var en noe original fremføring av "Treprinsen" som ble levert Festspill tilskuerne. Over Dirigent Ivan Fischer og Budapest Festival Orchestra hang et lerret som tekstet historien til musikken. - Et enkelt grep som utvilsomt åpnet for et bredere publikum til å følge med på ungarske Bela Bartóks impresjonistiske (påvirkete) komposisjon "Treprinsen".Treprinsen består av en innledning, syv danser og en epilog, med mellomspill som fører handlingen videre. Ballettpantomimens personer er prinsen, prinsessen og heksen (sistnevnte omtalt som 'fe' ved denne oppførelsen). Det er forfatter Bela Balazs som står bak handlingen. Etter å ha funnet handlingen i et litterært tidsskrift, satte så Bartók sin komposisjon til historien og fikk balletten oppført ved Budapest-operaen i mai 1917. Dypest sett handler "Treprinsen" om kunsten, og dette kan vi forstå på flere plan. Historien går ut på at heksen vil hindre prinsen i å oppnå menneskelig kjærlighet - et offer han må gjøre til fordel for kunsten. Prinsen forelsker seg i prinsessen, men heksen får skogen og elven til å hindre ham til å nå sitt hjertes utkårede. Prinsen lager en tredukke (kunstverket) som prinsessen vil leke med. Hun viser ingen interesse for prinsen (kunstneren). Prinsens (kunstnerens) smerte opplever vi gjennom Bartóks så patosmettede komposisjon. Den samme smerten Balazs var opptatt av, om hvordan kunstneren lider når kvinnen foretrekker kunstverket fremfor kunstneren. Dette kan tenkes som et forhold mellom naturtilstand og kunsttilstand, der kunstneren opplever at innsikt i kunsten fordrer menneskelig forsakelse. Han lengter tilbake. Handlingen videre i "Treprinsen" går ut på at heksen bestemmer seg for å snu på rollene. Hun lar prinsessen falle for prinsen, men da er prinsen utilnærmelig. I denne kunsttilstanden kan prinsen finne veien til verdens hemmeligheter (den fulle beherskelse av kunsten), men Balazs har latt ham ombestemme seg da han ser prinsessens fortvilelse. Han velger prinsessen, og må gi avkall på visdommen. Man kan stille spørsmål ved en oppførelse av musikk, som binder tilhøreren til å lese. Om man forstår ut fra en generell/banal deling mellom rasjonell (lese) og følelsesmessig (musikk) persepsjon, kan veien til musikken gjennom ordene virke forstyrrende - og kanskje frarøve tilskueren fra å oppleve Bartóks komposisjon "med magen". Når det er sagt, må jeg medgi at tekstingen denne gangen bidrar til å løfte opplevelsen av musikken. Bartóks komposisjoner er genuine ved at de fører sammen elementer fra ungarsk folkemusikk og klassisk musikk av moderne stil; han løfter naturtilstanden inn i kunsten. Verket fusjonerer følgelig det historien vil holde adskilt. Gjennom musikken finner mennesket veien til innsikt i det opprinnelige, hevdet den tyske filosofen Friedrich Nietzsche, og det er fristende å oppfatte Bartók som apostel for samme oppfatning. Riktignok brukte han kun folkebaserte idiomer til å karakterisere prinsen og prinsessen, og ikke elementer fra originale folkemelodier i balletten, men nettopp derfor viste han - mener jeg - muligheten for naturens harmoni innenfor kunsttilstanden gjennom abstraksjon. Samtidig kan man undre seg over om "Treprinsen" kun bør betraktes som en historie med lykkelig slutt, som Peter Laki hevder i årets festspillmagasin. For hviler det ikke nettopp en melankoli i en slutt der prinsen må forkaste kunsten, til fordel for naturen, - mens Bartóks impresjonistiske "naturmusikk" forener motsetningene? Totalt sett gir dette en spennende og patosmettet musikk, som vi ikke er bortskjemt med her nord. To ekstranummer måtte til for å mette et begeistret publikum. Neste gang vi tekster et musikkstykke i Bergen, leses det bedre korrektur.
Fakta:Henning Kraggerud begynte å spille fiolin syv år gammel. Årets debutant i 1992. Opptrådde for første gang på festspillene i samspill med Leif Ove Andsnes i 1993. Sin unge alder til tross, har han rukket å gjøre internasjonal karriere, og spilt inn Edvard Griegs tre fiolinsonater med pianisten Helge Kjekshus. |
||
Ann-Kristin Loodtz
|
|||
