Griegs ufullførte Alberto Colla: Klaverkonsert etter fragmenter av Edv. Grieg til klaverkonsert h-moll Kringkastingsorkesteret dir.: Ari Rasilainen Jorun Marie Bratlie - klaver Urframført under avslutningskonserten Festspillene i Bergen Grieg-hallen 31.5.1998 av Kjell Moe Klenodiets klaverkonserter i alle mulige former på avslutningskonserten Se også: Omtalen av Griegs original-fragmenter På forhånd var det annonsert som, og forventningene var der: nå skulle verden endelig få oppleve Griegs klaverkonsert i h-moll. Hans skisser og fragmenter til denne klaverkonserten har et omfang av 5-6 minutter og det er nok å gripe fatt i: her antydes såvel store linjer som et konsertant preg det ikke er vanskelig å følge. Konkurransen som ble utlyst av Grieg-selskapet og NRK hadde også 'fullførelse' som tittel. Men fordi Collas verk framsto i den formen det gjorde, og kanskje også fordi det hadde kvaliteter langt over noe annet bidrag, om det må bare juryen kunne bedømme, fikk vi i stedet en klaverkonsert 'bygget over skisser og fragmenter av Edvard Grieg.' De som så for seg en slags rekonstruksjon av Griegs h-moll konsert måtte dermed bli skuffet. Tonematerialet i Collas konsert er riktignok øst av Grieg, men det er hans eget selvstendige komposisjon. Dette er musikk skapt mer enn et hundre år etter at Grieg fantaserte fram skissene. Det interessante ved dette verket er at Colla er ganske tro mot Griegs lyriske tonespråk. Gjennom hele konserten strømmer det umiskjennelig 'griegs'ke' klanger mot oss. Derfor blir det nærliggende å sammenlikne med et annet verk som også sto på avslutningskonsertens program, Olav Anton Thommessens Makrofantasier som bruker tonemateriale fra a-moll konserten til å skape et selvstendig toneverk. Likheten mellom disse to verkene blir slående jo mer Colla får anledning til å utbrodere de lyriske tonegangene og griegs'ke partiene. Vi får fornemmelsen at han spør, lytter, prøver - endog har en slags dialog med Grieg: 'er det slik du vil ha det?' Slik slutter også komposisjonen, som et spørsmålstegn. Tonene dør ut en for en, sist i klaveret, og vi overlates til vår egen fantasi: hvordan var det nå Grieg egentlig hadde tenkt ut denne konserten sin? Et avgjort stykke interessant musikk var det vi fikk høre på avslutningskonserten. Selvfølgelig hører det med i en slik sammenheng, tilknytningen er jo til Grieg. Interessant var det å høre dette verket. Men det er ikke h-moll konserten, eller en fullførelse av den. Til det må vi kanskje vente. Eller finnes det blant de 68 innleverte bidragene til konkurransen utkast som er mer tro mot Griegs ånd og musikk - og som med rette kan kalles en fullføring av h-moll konserten? Ja, sier juryens formann Eyvind Solås. Han bekrefter at mange komponister gikk videre i Griegs egen stil. Vi har kanskje en slags urframføring i vente? Eller skal vi av pietetshensyn til Grieg si oss fornøyd med Collas klaverkonsert 'i Griegs ånd'? At den eier kvaliteter til å stå seg som et eget verk, bar urframførelsen absolutt bud om. Kjell Moe