Gerd Hennum: På sporet av beat-bohemene
Aschehoug 1998, 197 s.

av Kjell Moe

Det var i denne bydelen av San Fransisco de holdt til, de utstøtte, kunstnerne, bohemene. For dem tellet ikke materielle verdier. Gjennom sin grunnfaste tro på nettopp det å 'gi faen', snu ryggen til det etablerte samfunnet, var de med på å rydde veien for et langt kraftigere engasjement som kom ti år etter. Og her snakker vi om alt - fra alternativ livsstil til revolusjon og opprør, fra Bob Dylan til Beatles, 'the times they are a-changin' og 'all you need is love'.

Nå foreligger en norsk bok som dokumenterer viktige deler av denne perioden. Og om den kan vi bare gledesstrålende uttrykke: Hipt asså! Og ikke legg noen dobbelt betydning i dette. Dette er virkelig en hip bok. I ordets rette og opprinnelige forstand.

Gerd Hennum tar oss med på en reise i fotsporene til den norske legen og velgjøreren Reidar Wennesland som i en generasjon fungerte som norsk skipslege i San Fransisco. Atskillig mer interessant er at han var beat-bohemenes lege, mesén og kunstelsker og ga flere av dem hus og rom når det røynet på som verst.

I en periode i 1963 var Allen Ginsberg boende hos ham. Dermed ble den norske legens hus også senteret for beat-generasjonens aktiviteter. Neal Cassady, hovedpersonen i Jack Kerouacs On The Road, var av dem som var daglig innom.

Wennesland kom som norsk lege og forsker til vestkysten et par år etter krigen. Etter noen år startet han som privatpraktiserende lege. Han hadde en intellektuell legning og fattet tidlig interesse for det som var i ferd med å skje i kunstner-kretser i San Fransisco.

Mange hadde lite å betale legekonsultasjoner med. I stedet fikk han kunstverk. På denne måten ble Wennesland innehaver av en formidabel kunstsamling, helt fra beat-bohemene fant sin identitet og uttrykte sitt program mot det bestående og de materielle verdiene på midten av 50-tallet, gjennom hele ungdomsopprøret og hippie-tiden på seksti-tallet og helt fram til et godt stykke utover i 70-årene.

Store deler av sin kunst-samling forærte Wennesland til Kristiansand Katedralskole og Høyskolen i Agder. Denne kunstsamlingen er sannsynligvis den viktigste i dokumentasjon av amerikansk vestkyst-kunst 1955-70.

Tatt i betraktning av at beat-bohemene var de åndelige forløperne for det som senere kom av hippie-generasjonen, blir dette en helt unik dokumentarisk samling. Ungdomsopprøret fra midten av 60-tallet feiet over hele verden, og fikk stor betydning på alle områder av samfunnet i vestlige land. Dagens politiske virkelighet i Norge hadde eksempelvis vært en helt annen uten.

På to norske Sørlandsskoler finner vi i dag arbeider av kunstnere som George Herms, Jen Varda, Jay DeFeo, Jess, Arthur Monroe, Fletcher Benton, Charles Dawkins, Robert LaVigne, Edmund Teske, Carlos Villa, Michael McCracken, Michae Bowen, Roy DeForest, Jack Carrrigg, William Morris, Robert Simmons, Arthur Richer, Joan Savo, Sargent Claude Johnsen, Jacob Lawrence og Dean Fleming. For flere av dem er det helt sentrale verk som er representert.

Dette gjør denne samlingen helt enestående. På Louisiana gikk i fjor utstillingen Sunshine Noir med tema amerikansk vestkystkunst. Men Wennesland-samlingen har etter hva vi ser av boka et atskillig bredere omfang.

Denne boka følger Reidar Wenneslands livsløp. I San Fransisco blir vi tatt med til stedene beat-generasjonen vanket og vi får i samtales form møte noen av dem som var aktive på denne tiden. Dermed blir boka også en reise inn i en nær fortid - og en viktig kulturimpuls.

Den er greitt fortalt og utstyrt med et fascinerende bildemateriale. Problemet med framstillingen er at den bærer for mye preg av at den er klippet sammen av enkeltstående reportasjer. Men la ikke dette bli noe hinder for å lese denne svært interessante fortellingen.

For her er det kulturhistorie vi snakker om. Vår egen nære. Godt plassert på Sørlandet - ironisk nok i tider som dette med verdikommisjoner og kontantstøtte, midt i tjukkeste Svarstad-Haugland-land.

Kjell Moe