|

Kyrre Haugen Bakke og Bente Børsum, foto: Frits Solvang

foto: Frits Solvang
|
Intimteatret er kanskje ikke kjent for alle. Det er et lite teater som ble
startet av idealister for ti år siden på bakgrunn av et ønske
om å sette ordet i fokus samt presentere ny norsk dramatikk. Dette
fordi mange synes det var vanskelig å høre hva som ble sagt på
teateret fordi det skjedde så mye på scenen som forstyrret. De
åpnet i 1991 med Bjørg Viks Reisen til Venezia og Klaus Hagerups Blå fugler og har siden hatt syv urpremierer.
Nå feires 10-års jubileum, avskjedsforestilling for Intimteatret
samt ny urpremiere med dette stykket av Bjørg Vik. Dette er et
stykke hvor vi møter hovedpersonen Anton (Kyrre Haugen Bakke), en mann i førtiårene som befinner seg i syden med oppdrag om
å skrive nye episoder til en serie han arbeider med. Han er i
bakrus etter en fuktig flytur dagen i forveien og sitter og reflekterer
over sitt liv. Så får vi presentert tilbakeblikk med scener fra
hans tre ekteskap med Eva von Hanno, Bente Børsum og Lone Klein. I dette vekselspillet mellom tilbakeblikkene og hans tanker
og følelser i forhold til det som har skjedd, får vi innblikk
i han og hans hustruers samliv.
Forestillingen er ujevn. Teksten veksler mellom passasjer hvor
klisjeer er dominerende, noe som lett punkterer spillet. I andre
partier er røff og rå humor fremtredende og da fungerer forestillingen
godt. Bjørg Vik har også en fin evne til å formidle poetiske situasjoner
i et nært og variert språk som skuespillerne formidler på en fin
måte. Lite nyansert blir det med enkelte uttalelser hvor det refereres
til at slik tenker/sier/handler alle kvinner/alle menn.
Tankevekkende er det å registrere at de tre kvinnene mot slutten
av forestillingen går i seg selv og formidler at de gjorde muligens
feil, de var kanskje heller ikke så enkle å leve med - mens mannen
fortsetter sitt race med løgner, bedrag og utnyttelse av sine
nærmeste. |