|
Dette er en fortellerbok. Den er talt inn på bånd av Layachi og siden skrevet
ned av den amerikanske forfatteren Paul Bowles. Larbi Layachi har ikke noe skriftspråk.
Ikke fordi han er (var) analfabet men fordi magreb er en heller løs betegnelse på
dialektene i Nord-Afrika.
Boka ble første gang gitt ut i USA i 1964, og kommer altså til Norge 25 år
etter at den skulle. Men slik litteratur var ganske sikkert vanskelig om ikke
umulig å utgi på denne tiden - under Håkon Lies og Halvard Langes myndige påpasselighet -
og mens Frankrikes Algeri-misere ennå lå som et åpent sår.
Her er det fattigdommen vi møter, hverken pittoresk
eller særlig fargerikt, stinkende og elendig - men også med livsmot og
humørskapende mennesker - Nord-Afrika slik det egenlig var (er) - og på
langt nær det bildet som passet vår korrekte påpassende politikere.
Layachi, en gategutt fra Tanger, ble som ung kjent med Bowles - og dermed med den delen av
beat-generasjonens
intellektuelle som på begynnelsen av 60-tallet hadde valgt Tanger som tilholdsted.
Det er hans egne fortellinger fra gata som er nedtegnet i
denne boka, en slags beretning om sitt eget liv.
Fortellertradisjonen har alltid stått sterkt i Marokko. Det imponerende med denne
boka er at Layachi makter å holde oppe en spenn og en helhet over det som må
være lange muntlige fortellinger. Fremmed, uvandt - og la oss glede oss
over at denne fortellinger endelig foreligger på norsk.
|