|
 |
 |
 |
|
|||
Mahler |
|||
|
En og en halv time tok det å framføre Mahlers sjette symfoni med Ungdomssymfonikerne i Konserthuset i går. I dag spiller ungdommen, hovedsakelig fra Musikkhøgskolen, på Lillehammer. Det er litt av en oppgave de går løs på. Det er lett å forskreve seg på Mahler og et verk som dette. Kompleksiteten og den voldsomme utfordringen til tross: dette satt, dette ga tilhørerne en minnesverdig opplevelse. Mahlers sjette har veldige proporsjoner. Bare sistesatsen tar tredve minutter å framføre. Partituret krever tre harper, seks trompeter og ni horn, intet mindre. Men så låter det også! Der de ungdommelige musikerne kanskje savner innlevelse og erfaring tar de det til gjengjeld igjen i friskhet og ungdommelig stå-på humør. Her skulle det ikke spares. De to første satsene bykses det løs på i et foruroligende hurtig tempo. Vi ble redde for om det holdt til mål. Men det holdt. Riktignok kunne de veldige partiene i sistesatsen nok tåle endel ytterligere finpussing, men helheten tatt i betraktning: dette var mer enn imponerende. Vi merket det allerede i starten. Her skulle det ikke spares. Mahler skulle stå fram i all sin velde. Det låt praktfullt. Michael Tabachnik var kveldens dirigent. Han er kjent fra sine mange opptredener gjennom årene med Trondheim Symfoniorkester og ledet Ungdomssymfonikerne i Elverum i fjor. Lykkelig er det land som har slike ungdomssmusikere. Lykkelig er også de som kan oppleve konserten på Lillehammer i kveld. |
||
|
Kjell Moe
|
|||
