|
 |
 |
 |
|
|||
Maisky i Drammen |
|||
 Mischa Maisky: i Drammen Se også: Kulturspeilets omtale av innspillinger med Mischa Maisky |
Rammen kunne ikke vært bedre. Drammen Teater er
som skapt for
en konsert som denne. Her forsvinner ikke solisten bortenfor benkeradene, her er det kontakt
mellom scene og sal - og salen er fremdeles nydelig, selv etter gjenoppbyggingen etter
brannen, og noen vil si det fremdeles er den nydeligste teatersal vi har her i landet.
Når det er
så tett og nært blir også akustikken et mindre
problem, selv om vi hadde følelsen
av at det svarte sceneteppet tok godt for seg av Montagana-celloens fyldige klang.
Konserten var lukket, og bare for inviterte, et ledd i Deutsche Grammophons hundreårsbursdag for seg selv og Bang & Olufsens sponse- og kundevelvilje. Derfor gikk den rimelig ubemerket hen fra medias oppmerksomhet, de fire-fem milene unna kulturens kraftsentrum. Men det å komme seg fram og tilbake Oslo-Drammen tar ikke mer tid enn T-banen til Østerås, det blir som å dra fra Manchester til Leeds for å ta en øl, og togene går hyppigere og langt raskere og mer komfortabelt enn Oslo Kommunes T-bane selv om du må tåle statsbanenes antikverte oppfatning av kundeservice. Litt uvirkelig dette altså, at man plutselig sitter i landets nydeligste og mest intime teatersal, på konsert med en av vår tids ledende cellister - eleven til Rostropovitsj og Piatgorsky, han som skal føre arven videre - og om du vil, kanskje sin generasjons ledende cellist i verden i dag. At han burde hatt mere omtanke for sin Montagana-cello enn for media-representanter med defekt utstyr i håvvedstaden, merket vi så altfor tydelig da han gikk løs på den første solo-suiten av Bach. Nordasnoen fra Drammenselva kryper inn i de luneste hus, og først mot slutten kom varmen i instrumentet fram og ga en fullmoden klang som respons. Så skiftet mesteren skjorte - og derfra og inn med den sjette suiten i c-moll ble rene himmelferden i artistisk virtuositet og bravurspill. Som ekstranummer foredro han store deler av den tredje suiten.
|
||
Kjell Moe
|
|||
