skillestrek
Trefoldighetskirken 18.4.2000
Mozart: Messe c-moll KV 427
Henriette Bonde-Hansen - sopran, Ingebjørg Kosmo - mezzo, Henrik Engelsviken - tenor, Johannes Weisser - bass
Det Norske Solistkor, Det Norske Kammerorkester,
dir.: Iona Brown
(omtale lagt ut på internett 19.4.2000)

av Kjell Moe

Mozart i påsken


Henriette Bonde-Hansen, foto: Martin Mydtskov Rønne


Ingebjørg Kosmo, foto: Erik Berg

Konserter med Det Norske Kammerorkester omtalt i Kulturspeilet:

- Joshua Bell/Det Norske Kammerorkester 21.3.
- Leif Ove Andsnes/Det Norske Kammerorkester 15.2.

Interessen for sakral musikk i påskeuka er helt upåklagelig. Folk strømmet til Trefoldighetskirken i går i stort antall, køene var lange, og mange måtte stå for å få med seg Mozarts messe i c-moll. Det var også en stor kveld som Det Norske Kammerorkester og Iona Brown inviterte til.

Trefoldighetskirkens store rom er helt ideell for denne type musikk. Klangen brer seg ut med stor prakt og her er det ingen akustiske problemer som enkelte konsertlokaler dessverre belemres med.

Mozarts c-moll messe KV 427 er hans største sakrale verk ved siden av Requiem. De har også den likhet at de ikke er helt fullført. Deler av musikken er også ofte å høre i konsertsammenheng. Domine deus og partiet for mezzo og sopran Laudamus te, er ikke ukjente i konsertsalen.

Det er storslått musikk Mozsart har skapt i denne messen. Sammenlikningen med Requiem er absolutt holdbar. I partier fornemmer vi også den reneste barokke velde som hos en Bach. Andre steder slår han til med arier i reneste italienske opera buffa-stil. Men denne stilblandingen er likevel underordnet en helhet hvor verkets storslagne former spiller hovedrollen. Verket gjør et dypt innterykk nettopp ved sin karakter.

Henriette Bonde-Hansen og Ingebjørg Kosmo overbeviste i sine solo-partier. Den danske sopranen eier en fin og myk stemme som kler dette verket på en nesten utsøkt måte. Ingebjørg Kosmo fikk til fulle vist at hun har stemmekraft så det holder, og i enkelte partier virket det som om hun bevisst måtte dempe seg noe ned. Også Henrik Engelsviken og Johannes Weisser fylte sine partier på en overbevisende måte.

Det Norske Solistkor hadde gruppert seg i to avdelinger rundt orkesteret. Dette skapte en nærhet til musikken som fikk oss til å oppleve musikken på en nesten organisk måte. Det Norske Kammerorkester under Iona Brown leverte fremragende spill med fin følelse for Mozarts mange vare partier.

Dette var en konsert som ga løft og inspirasjon. Det var Mozart på sitt beste - og mest storslåtte. Fremragende utført og herlig spilt. Vi takker Det Norske Kammerorkester, Iona Brown, Det Norske Solistkor og sangsolistene for at de ga oss denne rike opplevelsen.

 

Kjell Moe