 |
|
||||
| Munchs protest mot en gal verden | ||||
|
|
'Skrik er mer enn et maleri, det er et psykologisk symbol som forutser menneskets trauma i det tyvende århundret.'
Dette kommenterte Londonkunsthandleneren Ivor Braka til New York Times etter at Edvard Munchs Skrik ble solgt for svimlende 119,9 millioner dollar - 587millioner kroner - på Sotheby-auksjonen i NewYork-auksjonen i New York i natt. Eieren Petter Olsen uttrykte i følge norske aviser (Aftenposten og Dagbladet) at kunstverket 'handler om menneskeskapte klimaendringer, og spår mer død og mindre liv. Og svært få livbåter når vi går under'. Slik sett var Munchs visjon slik han opplevde det oppe fra Ekeberg-skråningen en gang på 1880-tallet, en visjon om det gale og det forferdelige, om menneskets fortvilelse og desperasjon og slik vi kan se det med 2000-tallets øyne, en protest mot miljø-ødeleggelsen som truer med å utslette alt liv på jorden. Maleriet som det finnes fire eksemplarer av, er også et av de mest kjente i verden. Det rager opp ved siden av daVincis Mona Lisa og er ved siden av Picassos Guernica det mest kjente av nyere kunstverk. Motivet er velbrukt og utnyttet i en lang rekke sammenhenger. Ironisk nok gir også bildet et uttrykk for en annen naturkatastrofe. De rød skyene i bakgrunnen er sannsynligvis aske fra vulkanutbruddet i Indonesia noen år tidligere. I mange år etterpå farget det solnedgangene verden over røde, også i Norge. |
|||
