Når drømmen er å eie en campingvogn.....

Det spilles så det gnistrer på Torshov-teateret. Hele ensemblet leverer en helhjertet innsats. Det krangles og kjeftes friskt og frekt med rå humor og saftige vulgariteter som smeller i campingvogn-veggene.

Vi befinner oss i begynnelsen av 90-årene litt utenfor Liverpool med Anne Marit Jacobsen som Josie, en kvinne som nylig har mistet sin mann og ferierer sammen med sine tenåringsdøtre, Kim - Andrine Sæther - på 15-16 og Kelly som spilles av Gisken Armand. Jentene treffer Mick - Jan Sælid - som besvangrer dem begge, og dermed er vi i gang.

Til svak musikk fra tivoli samt populærmusikk fra 60- og 70-årene vises scener fra hverdagslivet. Det som er gjennomgående i forestillingen er det friske naturlige energiske spillet, tempoet og brå vekslinger mellom røffe partier og scener mellom familiemedlemmene som er både nære og varme.

Stykket er i to deler. I andre del brytes "campingvognidyllen" idet Josies kjæreste Bruce - Trond Høvik - som er havnearbeider, mister jobben. Så få vi en utvikling med streik, engasjement og lilkegyldighet samt streikebryteri. Dette stoffet får en inntrykk av plassert inn i tematikken uten at Helen Blakeman mestrer eller makter å gi det tyngde og troverdighet.

Jeg fikk en opplelse av at dette hadde jeg sett for 30-40 år siden, til tross for at stykket bare er et par år gammelt.

Det går noen år i løpet av denne forestillingen. Mot slutten ser en at Kim overtar sin mors drøm om å være eier av en campingvogn i motsetning til søsteren Kelly som engasjerer seg både i miljøbevegelsen og i politisk arbeid.

Det som bærer stykket er den saftige humoren og de kjappe replikkene.

Hvorfor er ikke stykkets tittel oversatt til norsk?

Grete Nordtømme