|
Bravo Torshovteatret! I en tid hvor det har vært fokusert på manglende
publikumstilstrømning slår de til med filosofiske tekster av Platon
- første aften - og Descartes og Nietzsche senere i oktober og
november. Og hvor ofte opplever vi det på norsk treater?
Åpningen på forestillingen er uformell, skuespillerne beveger
seg rundt på scenen sammen med de sist ankomne publikummere. Det
hele ser ut som slutten på en lang natts fest. Så presenteres
vi for skuespillerne som skal lese Drikkegildet og rollene fordeles. I løpet av forestillingen får vi presentert
de ulike personene, og blant gjestene er blant annet Sokrates,
Aristofanes - komediedikteren og Agathon - tragediedikteren. Alle
får anledning etter tur til å hylle Eros, kjærlighetens gud. Vi
bli presentert for historien, ulike syn, definisjoner og forståelse
samt diskusjon og kommentarer til de ulike fremføringene. Skuespillerne
bruker manus, noe som fungerer godt nesten gjennom hele forestillingen
bortsett fra enkelte passasjer hvor Anne Marit Jacobsen presenterer legekunsten og Jan Sællid som Sokrates blir noe uklare.
Opplegget er turnet med humor og en avslappet holdning til rammen.
Når de mangler en rolle "ringer" de og skaffer vedkommende tekst
pr. mobiltelefon. Teksten i Drikkegildet er spekket med sære og morsomme historier og ikke minst erkjennelse
og undring. Teorien om menneskenes opprinnelse ble fortalt med
stor humør.
Jeg gleder meg til neste forestilling! |