|
 |
 |
 |
|
|||
Feite menn i skjørt? |
|||
|
|
Etter kjempesuksessen med Nicky Silver's stykke Pterodaktylene på Torshov i 1995, har de nå valgt et annet av hans stykker, Feite menn i skjørt, som han skrev i 1987-88. Dette blir nå spilt flere steder i Tyskland og får stor oppmerksomhet. Nok en gang må jeg applaudere skuespillerinnsatsen til Torshov-ensemblet. Andrine Sæther som Phyllis, gift med filmregissøren Howard og mor til 11-årige Bishop, leverer en rolletolkning som er som et verbalt fossefall i sine betraktninger, konstateringer og utfall mot sønnen og ektemannen - selvopptatt, umoden og avstumpet. Hun og sønnen - Jan Sælid - er eneste overlevende etter en flystyrt og blir boende på en øde øy i fem år. Her utvikler forholdet mor - sønn seg. Jan Sælid leverer en fantastisk prestasjon i sitt spill fra å være en forsagt underkuet stammende 11-åring som flykter inn i filmens verden med stadige sitater derfra til etter oppdrag fra moren å skaffe mat, det vil si, spise de døde passasjerene. Han utvikler seg til å bli en drapsmaskin som voldtar sin mor og observerer øyas aper og adopterer deler av deres adferd. Gjenforeningen med faren - Trond Hølvik - som i mellomtiden har levd sammen med Pam - Gisken Armand - får høydramatiske konsekvenser. Hun fremstiller også en medpasient på en psykiatrisk institusjon som hun spiller på en måte som du kjenner i kroppen. Forestillingen er lagt opp slik at man ser både sekvenser i nåtid og tilbakeskuende episoder parallelt. Dette fungerer godt og gir tilleggsdimensjon til stoffet. Mange av sekvensene har en morbid, rå humor som er treffende. I andre partier blir kannibalisme, drap, voldtekt pøst på så mye at jeg blir sliten og stoffet mister sin interesse. Mangel på begrensning gjør at totalinntrykket blir utmattende og ikke alarmerende opprørende. Den enkle stiliserte scenografien med plastkuler og rester etter flycrashet på gulvet, som også brukes i en senere scene, er illustrerende for stoffet. Stykkets tittel har ingen betydning for handlingen i stykket. Det er bare et bilde fra et mareritt. |
||
|
Grete Nordtømme
|
|||
foto: Leif Gabrielsen