|
 |
 |
 |
|
|||
Nærheten i kammerspillet |
|||
|
Kulturspeilet fra Ibsen-festival: - Fruen fra havet |
Nok et gledelig besøk fra Det Kongelige Teater i København men det er første gangen de er på Ibsen-festival. Terje Mærli som har satt i scene Ibsen-forestillinger tidligere på Nationaltheatret, er ansvarlig for regien i denne forestillingen som fikk god mottakelse etter premieren 9.12. i fjor. Jeg har ikke tidligere sett en sterkere oppsetning av Gengangere. Det som særpreger denne forestillingen er det tette, nære og gripende kammerspillet i dialogene mellom fru Alving - Ghitta Nørby - og pastor Manders - Jørgen Reenberg, og mot slutten av stykket mellom Osvald - Olaf Johannessen - og fru Alving. Ghitta Nørby leverer her et nakent, følelsessterkt og fortvilet spill som når ut til publikum og holder en høyspent nerve. Spesielt i slike scener er det fint med et intimtteater som Amfi. I det hele tatt tettheten skuespillerne imellom i de ulike scenene gjør at man blir deltakende i disse menneskenes tragedie, i kontrasten med det silende regnet i vinduskulissene og Osvalds fortvilte lengsel tilbake til det han malte før - livsgleden, solen og lyset. Helt mot slutten sklir det litt ut for Olaf Johannessen, men dette er bagateller. Jørgen Reenberg klarer i dette spillet å gi et mer nyansert bilde av pasor Manders enn det man ofte ser. Dette gjør at han blir mer en person som man forholder seg til i stedet for å ta avstand fra, som ofte skjer når han nærmest blir fremstilt som en karrikatur. Forestillingen var tydelig populær hos et publikum som kjente dette stykket. Det var stående applaus med ovasjoner og bravord, spesielt da Ghitta Nørby tok imot applaus. |
||
|
Grete Nordtømme
|
|||
