 |
 |
 |
 |
|
|||
|
|
|||
 foto: Margrethe Aaby
|
'Når voksne folk ler så tårene triller og trampeklapper og hojer etter forestillingen
da er det Anne Marit Jacobsen med Lilly Valentin på programmet. Et gledelig gjensyn med
forestillingen etter ti år for meg. Den gangen lo jeg så jeg omtrent holdt på å falle ut av stolen.
Nå er det lenge siden hun har spilt forestillingen. Teksten har endret seg noe i løpet av denne tiden.
Den er oppdatert og aktuell og til og med Bill Clinton fikk sitt på kveldens
forestilling.
Anne Marit Jacobsen er i storform. Hun presenterer teksten med varme, vemod og intens innlevelse. Først i 1. akt i heftig dialog med kjøkkenveggene. I andre akt er det en stein på stranden i Hellas som er samtalepartneren, og her kan vi fryde oss over små historier, hendelsesforløp samt parodier og frydefulle karakteristikker. Ulike dialekter blir fremført med bravur til publikums fryd. Teksten er spekket med morsomme replikker, vemodig ettertanke og sprø referater og situasjonsbeskrivelser. Her får venninner, naboer, ektefelle og barn sitt så ørene flagrer. Frydefull er historien om Christoffer Columbus, orienteringen om Freud og klitoris, sønnen som Josef i et julespill - for å nevne noe. Min opplevelse av forestillinger var at den har modnet. Det er større rom for selverkjennelse og livsaktuelle betraktninger innimellom det varierte spekteret av humoristisk utfoldelse. Anne Marit Jakobsen har turnert landet rundt med denne forestillingnen og leverer en bravurinnsats alene på scenen i to timer. Hun holder sitt publikum som er medlevende i nyansene i hennes spill og svarer på utspill. Dette er nå de siste forestillingene og åpersonlig unner jeg alle et par timer med Lilly Valentin.
|
||
Grete Nordtømme
|
|||
