|
 |
 |
 |
|
|||
'Crave' (Må) |
|||
|
Kulturspeilet hyller Nationaltheatret, se også:Forestillinger i jubileumssesongen: |
Engelske Sara Kane fikk sitt første stykke oppført som 23-åring og både dette og de neste to stykkene inneholdt meget sterke voldsscener som ble møtt med sterk kritikk i London. Dette var så massivt at hun skrev dette sitt siste stykke under pseudonym. Først med dette endret de engelske kritikerne synet på henne og mente at hun var en av de unge lovende dramatikerne. Hun endte sitt liv for snart et år siden. Stykkene hennes blir framført på mange europeiske scener, først og fremst i Tyskland. Sara Kane's fjerde og siste dramatiske verk Crave - Må på norsk - er en forestilling for fire personer/stemmer - to menn og to kvinner. Forestillingen som helhet er en sammensetning av små brokker, riss, skisser samt korte refleksjoner og observasjoner om de store og avgjørende valgene i livet. I tillegg får vi korte innblikk i deler av hendelsesforløp, tanker, ønsker og drømmer. Disse presenteres i korte sekvenser: om å få barn, om kjærlighet og bli elsket slik man ønsker, få gitt sin kjærlighet til fulle paralellt med dødsønsker, refleksjoner over dramatiske tap og uttrykket om man absolutt ikke føler noen ting. Spillet er nyanset og gjennomarbeidet. Som tilskuere opplever vi en søkende åpenhet i forhold til det krevende og vanskelige stoffet. Skuespillerne behersker sine karakterer og sine uttrykk med fine nyanser, og selv i repeterende replikker utdyper de et register av innlevelse. Forestillingens form hvor de fire paralelle rollene ikke handler i forhold til hverandre men spiller rett ut til publikum, formidler innholdet på en sterk måte. Skuespillernes engasjement er seriøst og dyptfølt. Jan Sælid utmerker seg i stykkets lengste monolog hvor han med stor stoisk ro formidler sin kjærlighet på en detaljert måte med diverse eksempler som er fulle av humoristiske innslag. Regien til Svein Sturla Hungnes viser tydelig hvordan et valg av form og fremstillingsmåte bringer stoffet og skuespillernes prestasjoner frem til en vellykket helhet. Nok en gang en gjennomført ensembleinnsats på Torshov-teatret. |
||
|
Grete Nordtømme
|
|||
Gisken Armand, Trond Høivik, Anne Marit Jacobsen, Jan Sælid, foto:
Ole A. Buenget