|
 |
 |
 |
|
|||
Bravo! |
|||
 Andrine Sæther |
Bravo! Full klaff igjen på Torshov-teateret. Jenta, mamman og søpla
er basert på en delvis
selvbiografisk bok av Suzanne Osten og har også spilt ved hennes Klara-teatern som
er en del av Stockholm Stadsteater, hvor det har mottatt stor publikumsrespons.
Stykket beskriver et forhold mellom en jente på 7-8 år som bor alene med sin
mor som har alvorlige psykiske problemer. Det viser hverdagssituasjoner hvor
forholdet mellom mor og datter beskrives på ulike måter, både de nære varme
periodene samt scener hvor datteren skiller mellom sin situasjon og samtidig
skjønner at moren er syk.
Moren spilt av Anne Marit Jacobsen gjør en glimrende innsats og viser på en nyanset og gripende måte skiftninger mellom de pertioder da sykdommen er dominerende og hun blir styrt av sine fantasifigurer, herr 'Polter og herr 'Geist' som truer, herser og skremmer henne. Moren forholder seg noenlunde normalt overfor andre mennesker og omverdenen. Men hun samler søppel i containere som hun tar med hjem og fyller leiligheten med, eååer påbud fra herr'Polter' og herr 'Geist'. Hun vasker seg ikke, datteren må tisse på glass - herr 'Polter' regjerer på toilettet og der kan de ikke være. Andrine Sæther spiller jentiungen Ti. Hun viser en uvanlig evne til å formidle et barns indre tanker, forståelse, drømmer og har også i det fysiske uttrykket en troverdighet som jentete, keitete og litt veslevoksen. Etterhvert bygger problemene seg slik opp at situasjonen blir uutholdelig og Ti skjønner at hun må be om hjelp. Moren truer med å sende henne på barnehjem men trenger også hjelp av datteren til å passe på fantasifigurene sine og få fysisk trøst. Stykket er spennende fortalt og det er dramatisk bygget opp så en blir grepet av historien. Det er balansert mellom små pussige, humoristiske og dramatiske episoder. Ingrid Forthun har hatt et fast og godt grep om regien. Den er drivende energisk og hun får god hjelp av skuespillerne som yter en sjelden bra innsats. Slik denne oppsetningen fungerer mener jeg bestemt at det ikke er noe barnestykke men for ungdom og voksne. For barn kanskje ned til 11-12 år sammen med foreldre - men ikke til åtte år slik det står i pressemeldingen. |
||
Grete Nordtømme |
|||
