skillestrek
Lille Eyolf av Henrik Ibsen & Øyvind Berg
Trond Høvik, Gisken Armand, Jan Sælid, Andrine Sæther, Anne Marit Jacobsen
regi: Ole Anders Tandberg
Nationaltheatret Torshovteateret

Grete Nordtømme

foto: Per Maning


foto: Per Maning


Med utgangspunktet i en antagelse om at Ibsen er kjedelig fikk Øyvind Berg - stuntpoet - i oppdrag å skrive tilleggstekster til stykket. Stykket bærer preg av ironisering og avstandstagen ved blant annet at i flere sekvenser økes dialogtempoet og i andre er uttrykket meget dempet, nærmest resiterende. Spillestilen får i flere av disse sekvensene et forsert preg.

Øyvind Bergs tekster uttrykkes med ulike mellomrom hos skuespillerne ofte i en rask nesten spyttende stil. Disse tekstene dels kommenterer dels ligger på siden av originalteksten. Mange av dem bærer preg av vulgariteter og tabuspråk.

Noen av sekvensene fungerer godt. Det bemerkelsesverdige med denne oppsetningen er at det som blir stående, det som tydelig fungerer, er nettopp Ibsens originaltekst i gammel språkdrakt som står der kraftfull og vibrerende, sikker som øyer i brottsjø.

Stykket er preget av ujevnt spill fra skuespillerne, men Gisken Armand har flere sterke sekvenser hvor hun viser sin rollefigurs usjenerte grådige kjærlighet samt skarpe avsløringer av mannens - Alfred Almers - vikarierende forklaringer og innfall på sine tilbaketrekninger.

Jan Sælid spiller både tittelrollen og ingeniør Borgheim. Som Lille Eyolf er han iført militær kamuflasjedrakt. Dette fungerer, han leverer en god tolkning.

Scenegulvet er fylt opp av en stor haug med sort plastfrø eller -korn som skuespillerne dels er nedgravd i, dels trasker rundt i (som i Becketts Deilige Dager). Alt er akkompagnert av populærmusikk av James Last.

Et stykke som viser til tross for heftig bearbeiding og beskjæring at Ibsens dialoger står.

Grete Nordtømme