|
 |
 |
 |
|
|||
Forskere ser på verden |
|||
Se også |
Jeg vet ikke hvorfor en strofe fra Bob Dylan stadig meldte seg når jeg leste
denne boka. Men hans rim fra 1965 gjentok seg stadig vekk: 'You don't need a weatherman to tell
which way the wind blows.'
Det er beunderingsverdig at forskerne endelig oppdager verden, at de går ut i samfunnet, analyserer og betrakter. Ja, jeg mener det. Men det som er så fortvilet med denne måten å beskrive samfunnet på, er at det er så belærende og shåpløst akterutseilt. Samfunnsforskerne framstiller i vitenskapelige termer det som de fleste i snart tyve år ikke har vært i det ringeste i tvil om: at bedre høyrepolitiker enn Gro Harlem Brundtland har ikke Norge hatt etter krigen. Eller omstillingsvennlig. Eller i stand til å fange opp de rette strømninger i tiden. Kall det hva man vil. Det Nilsen/Østerberg målbærer er at Gro Harlem Brundtland er hovedansvarlig for den dreiningen vi har hatt i retning av et nyliberalt samfunn. Men dette er neppe noe nytt. Enhver som er litt opptatt av det som rører seg i samfunnet, kan ikke ha unngått å registrere dette. Det virker både komisk og litt patetisk at et par middelaldrende Blindern-herrer nå har funnet ut det som Klassekampen skrev i sine ledere for tyve år siden. Noe morsomt er det å lese, og det er ikke bortkastet å gå gjennom boka som en sunn motvekt mot den grenseløse Gro-dyrkelsen som nesten er i ferd med å ta av. Artige formuleringer og merkelige måter å se verden på. får en også med seg på veien. Vi får bare håpe at samfunnsforskingen i Norge eier en annen innstilling og annen metode til å tilnærme seg verden rundt oss. Selv om naboskapet til Metereologisk Institutt kan virke påtrengende nære. |
||
Kjell Moe
|
|||
