| Det var duket for den norske mezzosopranen Tuva Henningsen i møte med italiensk og engelsk barokkmusikk. Omgivelsene var de perfekte, på den innerste del av Akershus festning, i Slottskirken.
Riktignok er denne kirken berøvet det høye kirkerommet. Og kveldssolen inn gjennom vinduene gjorde temperaturen farlig høy etter som kvelden skred fram.
Men det generte i mindre grad all den stund musikken og framføringen tok all oppmerksomhet. For med unntak av en kanskje noe intetsigende Haydn-sonate for cembalo fanget den unge norske sopranen all oppmerksomhet fra starten.
Hun har den lykke at hun har fått bred sceneerfaring fra Det Kongelige Teater i København. Dette kom fram i høy grad når hun foredro sanger av italienske barokk-komponister og engelske Henry Purcell. Her fikk hun lagt mimikk og uttrykk til foredraget, og hun har en spesiell styrke i bruk av øynene. Særlig Purcell satt som et skudd og en av sangene ble også gjentatt som ekstranummer.
Det var sagnet om Ariadne (på Naxos) som dannet en rød tråd i programmet. Først med Monteverdis klagesang og sist med Haydns lett dramatiske kantate, begge illustrerende Ariadnes klagesanger og sjelstilstand når hennes elskede forlater henne.
Danmarks ledende cembalist Lars Ulrik Mortsensen akkompagnerte henne og bidro med selvstendige partier av Toccata'er av noen av Italias 1600-tallskomponister.
|
