 |
 |
 |
 |
|
|||
Randi Stene |
|||
|
|
Hun må ha litt av en uke, Randi Stene. Hele fire opptredener blir det disse dagene under Oslo Kammermusikkfestival. Samtidig skal hun synge i framføringen av Mahlers tredje symfoni med Oslo-filharmonien og Mariss Jansons - og drar med dem rett til Luzern hvor de har konsert om nøyaktig en uke. Dette kommer i tillegg til en Salzburg-opptreden i Peer Gynt med Gøteborg-symfonikerne for en uke siden. Verden må tilsynelatende bestå av øvelser og konserter. Kanskje det var en av grunnene til at formatet ikke helt lot seg avstemme på kveldens konsert. For hennes framføring av de Fallas spanske folkesanger ble preget av altfor høy sanglig deklamering i stedet for innlevelse og sjel. Hun kom seg ikke helt nedpå og fikk i grunnen ikke vist annet enn at stemmeorganet er i skjønneste orden. Vokalt er hun praktfull, men når det gjelder formidling skorter det ennå på å ta overgangen mellom Mahler og spansk folkesang, eller for den saks skyld mellom Kleines Festspielhaus i Salzburg og Universitets Aula i Oslo. For visst kan Aulaen være et intimt lokale med masse fordeler. Men med sin veldige akustikk, kan det også bedra og forføre oss lenger vekk enn der vi kanskje ønsker å være. Bedre satt det med Respighis Il Tramono ('vinden som kommer ned fra fjellene') som hun framførte med Keller-kvartetten. Her kom hun seg bedre nedpå og bidro til at kvelden bidro til sanglig opplevelse. Først på programmet denne kvelden hadde vi fått en farvesprutende framføring av de Fallas cembalokomsert med Knut Johannesen og et ensemble på fem musikere. Keller-kvartetten bidro med Ligettis første strykekvafrtett - Metamorphosis Nocturnes - og her vi tok fort inn de lange glidende tonene kombinert med korte hugg av rytme og ikke mindre enn vals rett og slett. Randi Stene ble akkompagnert av Håvard Gimse i sangene av de Falla og Sibelius. |
||
|
Kjell Moe
|
|||
