|
 |
 |
 |
|
|||
Cabaret |
|||
|
|
Oslo Nye Teater var det første teateret i Norge som satte opp Cabaret i 68 med Toralv Maurstad, Kari Simonsen, Wenche Foss og Per Teodor Haugen i hovedrollene.Det ble braksuksess. Nå har teateret påtatt seg oppgaven å gjøre publikum kjent med Cabaret igjen. Det er Engelskmannen Christopher Isherwoods møte med mellomkrigstidens Berlin og menneskene han møtte der som er bakgrunnen for Cabaret. Berlin var et samlingssted for liberale og frisinnede mennesker hvor sex, dekadense og kunstnerisk avantgarde gikk hånd i hånd med nazizmen. Cabaret er en klassiker som stadig er like aktuell i dagens Europa med nynazizme, rasisme og fremmedfrykt. Ikke minst i Norge hvor vår evne til å se en annen vei når det gjelder, stiger i takt med olje Norges rikdom. I Cabaret møter vi den bifile forfatteren Clifford Bradshaw, Erland Bakker, fra Amerika, som kommer til Berlin for å skrive, men blir dratt inn i Berlins heftige natteliv. Her møter han Cabaretsangerinnen Sally Bowles, Marit A. Andreassen, fra Kit Katt Club som flytter inn hos han. Vi blir kjent med pensjonatvertinnen Fraulain Schneider, Kari Simonsen, og hennes gjester.Herr Shultz, Jon Skolmen, som er jøde og Fraulain Kosr, Eli Anne Linnestad, som stadig har besøk av nye fettere. Her møter vi de dekadente selvnytere som dyrker seg selv og hverandre, vanlige hverdagsmennesker og kjærligheten mellom den godt voksene Fraulain Schneider og Herr Shultz. Anders Hatlo som konfransieren på Kit Katt Club er den røde tråden som binder stykket i sammen, han er alltid tilstedeverende i sin groteske figur, smiskende og hånlig overberende. og visker ut skillene mellom scenen og det livet som leves utenfor. Svein Sturla Hungnes har igjennom sin regi fått fram et varmt, menneskelig, men også groteskt, vulgert og dekadent stykke teater som spiller på alle følelser. Kari Gravklevs scenografi med bruk av speil er med på å forvrenge og forstørre den uvirkelige virkeligheten. Musikalsk er det en stor opplevelse, og Marit A. Andreassens fremførelse og sang er sterkt. Det er et stykke scenekunst som alle bør få med seg med et driv og et engasjement og en nerve som gjøre det til en stor opplevelse.
|
||
|
Ann-Mari Betzy Arnesen Morelle
|
|||
