Edna Walsh: Disco Pigs
Bernhard Arnø, Ulrikke Hansen Døvigen
regi: Kjersti Horn
premiere Centralteatret 2.3.2000
(omtale lagt ut på Internett 9.8.2000)

av Grete Nordtømme

Disco Pigs

Disco Pigs er et råkjør av to 17-åringers symbiotiske vennskap, indre monologer ispedd illustrerende historier slik at tilskuerne får et godt innblikk i hvordan de har skapt sin opplevese av tilværelsen og verden. Dette er en tekst som tar for seg disse ungdommenes måte å forholde seg til hverandre på i sine drømmer, fantasier og de brutalt utagerende møtene med andre på gaten og utesteder.

I en enkel scenografi som består av utrangerte bilseter, et oljefat med vann, emballasje i plast som brukes som dyne og søppel får vi innblikk i deler av deres hverdag. De to skuespillerne - Berhard Arnø og Ulrikke Hansen Døvigen - har fått en krevende oppgave med å gi kraft til disse skikkelsene. Mange av sekvensene har et voldsomt uttrykk både fysisk og volumessig hvor skjellsordene hagler og smeller mot veggene. Det samme gjelder når de refererer voldshandlinger mot andre personer hvor de fanger disse i sitt utspekulerte spill. Andre sekvenser er vare, søkende, drømmende og poetiske. Teksten viser både hvordan disser to vokste sammen i dette nære vennskapet og hvordan hun i løpet av stykket begynner å reflektere over deres vennskap. Hva vil hun som selvstendig individ videre i livet sitt?

Noe av dette gjøres veldig godt. Når det stemmer så stemmer det. Man blir grepet, skremt og rørt. Men i perioder blirt det et skille mellom uttrykk og intensjon og da blir det problematisk. I teksten som er oversatt av instruktøren Kjersti Horn er det valgt å beholde mye av de engelske ordene og uttrykkene og dette fungerer av og til men i andre sammenhenger virker det søkt. Det blir ytterligere komplisert når det norske teksten skifter mellom et røfft rått språk og riksmål, noe som fører til sprik i uttrykket .

 

Grete Nordtømme