|
 |
 |
 |
|
|||||
Elling og Kjell Bjarne |
|||||
 foto: Ole Buenget  foto: Ole Buenget |
Vi er med når venneparet Elling og Kjell Bjarne flytter inn i sin egen leilighet.
Det er både skremmend og utfordrende å skulle greie seg selv etter årene på
institusjonen Brøynes. Den største utfordringen er å tørre å gå ut og møte verden.
For som Elling sier: Hvorfor gå ut når man endelig har fått en leilighet som man
kan være inne i.
Livet kan lett fortone seg som en hinderløype når det å svare på telefon krever mot. Vi blir med på deres første kafebesøk alene etter flere måneder med sosial trening. Vår venn fra kommunen, som Elling kaller ham, gir ikke opp og dytter vennene videre. Vi opplever et vennskap bygd på omsorg, forståelse og avhengighet. Der den ene ikke tør, tør den andre. Og der Kjell Bjarne ikke kan de gjeldende regler for skikk og bruk, kan Elling dem til overmål. Hos Elling er det ingen mangel på dannelse og teori om hvordan man ter seg, men det skorter bare på praksis. Dette er to herlige rollefigurer som blir presentert for oss: Den dannete Elling som har artium og filosoferer over livets viderverdigheter uten selv å ta del, Kjell Bjarne fra spesialskolen som er praktisk anlagt og som bærer på et høyt ønske om å få en kjæreste og få pule en gang. Dette er en forestilling uten et eneste dødpunkt. Vi er med fra første stund og kan av og til lure på om Ambjørnsen hadde Per Chr. Ellefsen og Scen Nordin i tankene når han skrev bøkene. De går til de grader inn i rollene at de er helt under huden på hovedpersonene. Dennis Storhøi som støttekontakten Kjell og Kari-Ann Grønsund som Reidun er også dyktige i sin tolkninger av rollene. Dette er en forestilling med varme, humor, angst, sinne, hjelpesløshet og knivskarp ironi. Vi ler, gråter og kjenner oss igjen. En forestilling til å bli glad over! Kom dere ut av godstolen og løp til teateret! |
||||
Ann-Mari Betzy Arnesen Morelle
|
|||||
