|
Jonas Gardell er en svensk institusjon i seg selv. Skuespiller, gjøgler, forfatter - og
underholder av høy klasse. Han er utrolig populær i Sverige, og må regnes for nesten et
nasjonalklenodium på linje med Volvo, kongehuset og Carola.
Han besøkte Oslo med sitt show denne helgen og maken til energi, sprut og latter må man
lete lenge etter. Man skulle antatt at svensk 'stå-opp' humor var så særpreget folkhemsk
at det ville ha lite for seg i Norge. Der tok vi feil. To utsolgte hus og fullt trøkk fra
første stund beviser det motsatte. Det er tydelig at mange har opplevd ham før.
I sitt to timers lange show er han innom mye. Han griper enkelte poenger, tester dem ut
på publikum, ser hvor langt han kan gå, improviserer og tøyser videre eller hopper videre
til neste. Det er også plass for alvor, mye alvor. På showet vi så ga han plass for
ettertanke. Vi skulle ikke bare le oss skakke. Han skjuler ikke at han er homse og
det kommer klart fram at det er ikke helt enkelte å være hele Sveriges riks-homse til
enhver tid.
Her er det plass for mye. En rød tråd er hans harselas med det selvtilfredse
velferdssamfunnet. Fra ukebladene leser han høyt lesernes mening om de mest trivielle
ting. Han vil at publikum skal være med i showet hans. Spontant improviserer han
situasjoner ut av de nærmeste benkeradenes private tøy og vesker, som han henter opp
på scenen og endevender. Responsen fra publikum er en viktig ingrediens i hans show, og
han driver opp salen til høyder nesten som på en rockekonsert.
Han eier et gummifjes som kan gå mr. Bean en høy gang. Siden han er i Norge blir det
mye harselas over norske ord: fluesmekker og poteter. 'Når vi dør kommer vi til Oslo. Er
vi litt fule kommer vi til Drammen'.
Hjertevarmt og ekte er hans show. Vi ser ham gjerne tilbake!
|