|
 |
 |
 |
|
|||
Knakk! |
|||
|
|
Vi blir servert en ellevill forestilling med mye til dels grotesk situasjonskomikk med et islett av satire. Forestillingen er farsepreget og vi blir tatt med i forelesningssalen, på teateret, på jakt og inn i den hjemlige sfære med fortellinger om 'min fødsel' og skribenten som lar seg forføre. Den begynner dramatisk med at suffløren kommer marsjerende inn i full uniform og legger fra seg revolveren på bordet før hun setter seg ned og stykket kan begynne. En del av scenene er uhyrelige komiske, for eksempel ungkarens forberedelser til stevnemøte, hvor alt det som ikke skal skje skjer. Her er Morten Røhrt utstyrlig morsom. Johannes Joner som den grusomme vaktmesteren er også med på å få fram latteren, mens Anders Hatlo som den tunghørte moren som hører kun det hun vil, gjør at vi vrir oss av latter. Det er mye situasjonskomikk, og alle situasjonene blir dratt så langt at man er nødt til å knekke sammen av latter. Men det er et men her: en del av episodene er for lange, for kjedelige eller for lite tydelige. Vi kan av og til bare skimte kritikken av sovjetsstaten og det blir for utydelig i en forestilling hvor andre episoder er sterkt overdrevet for å lokke fram latteren. |
||
|
Ann-Mari Betzy Arnesen Morelle
|
|||
