 |
 |
 |
 |
|
|||
Mennesker i solen |
|||
 Birgitte Victoria Svendsen og Marit A. Andreassen, og foto: Oslo Nye Teater |
Det er St.Hans og top par har tilfeldig havnet på samme sted og rundt samme
bord. De har ingen ting til felles bortsett fra likegyldigheten til hverandre.
De snakker forbi hverandre, og er kun opptatt av å rettferdiggjøre sine
egoistiske valg. Solidaritet, rettferdig og empati ert fremmedord.
De svikter i forhold til egne barn, familie, venner og mister seg sel i
jakten på det gode liv.
Gud finner seg ikke i å sitte maktesløs og se på hvordsan menneskene forvalter jorden og han viser sin misnøye i form av tordenvær fra skyfri himmel med blodig regn. Forestillingen er egentlig en tragedie som har fått komediens form. Det er en tragisk historie om dessertgenerasjonen som hadde muligheter som ingen generasjon før og hvordan de druknet i sin egen egoisme. De ender opp som sjødiggende brautende personer som ikke håndterer livene sine. Det er driv over forestillingen og skuespillerne får oss med fra første stund. Det er mye god situasjonskomikk og vi ler mye og gjerne. Men det kan av og til bli for mye - eller for lenge av det gode. Birgitte Victoria Svendsen som Siv og Marit A. Andreassen som Ingrid gjør to helt forskjellige men troverdige kvinneskikkelser. Trond Brænnes og Anders Hatlos tolkninger av mannfolkene er med på å fram latteren. Bente NBørsum som fru Sørensen og Dag Erik Andersen som den stumme sønnen er dyktige, lavmælte og forsvinner lett i situasjonskomikken. |
||
Ann-Mari Betzy Arnesen Morelle
|
|||
