|
 |
 |
 |
|
|||
Stormen som dukketeater |
|||
|
|
Shakespeare's Stormen som dukketeater: Ensemblet til Oslo Nye Dukketeater har laget denne forestillingen for voksne. Etter suksessen med Ibsen og en forkortet Hedda Gabler for et par sesonger siden, kan man pånytt applaudere en slik satsning´. Dukkene er laget av Lisbeth Narud. De har alle en særegen karakter. Med den gjennomført dyktige innsatsen av alle skuespillerne blir det en opplevelse å se hvordan dukkene føres med hjelp av hender i dukkene og stenger. Både de fine nyanserte bevegelsene og de store kraftige hopp og sprang blir utført med stor dyktighet. Alle skuespillerne har to karakterer som de gir stemmer til og stemmebruken gir karakterene sin personlighet. Dette utføres med fine nyanser. Per Skjølsvik som spiller Prospero er alene og spiller mot alle dukkene. Det er en rolle som han mestrer med de ulike nyansene fra den kjærlige omsorgen for datteren Miranda til straff og hevn over sine fiender. Samspillet med luftånden Ariel - Kjersti Germeten - er av klasse. Marianne Edvardsen leverer et varmt og fint spill som den nyforelskete ungpiken Miranda og som den kjeftete og masete narren Trinculo. Hans Rønningen som Caliban iført en fantastisk maske/forkledning gjør en sjelden fin innsats. Han spiller den slu og lurende heksesønnen som forsøker å forføre Miranda og forsøker å få Prospero drept. Han formidler samtidig rollen med en viss sympati som gjør at man også føler for Caliban. Scenografien er enkel og funksjonell og i visse scener som samtalene med gudinnene gir et fantastisk og mystisk bilde. Det brukes musikk av Arne Nordheim fra balletten av samme navn og sanger av Hans Rønningen, noe som passer godt til forestillngen. Barthold Halle som nå har arbeidet femti år som instruktør har instruert og vært medvirkende til en forestilling som formidles med masser humor og alvor. Løp avgårde og opplev dette! |
||
|
Grete Nordtømme
|
|||
