 |
 |
 |
 |
|
|||
Feststund med Schubert |
|||
|
Se også; |
Det ble Schubert for alt hva hna er verdt i Universitetets Aula denne lørdags formiddagen. Samme verk som Oslo-filharmonien hadde framført for en knapp uke siden framsto nå i en ny versjon, Man måtte ha grunn til å spørre: var det samme symfoni, var det samme orkester? Forskjellen mellom de to konsertene er Mariss Jansons. Han var sykdomsforhindret fra å lede konsertene forrige uke - og tok sitt fulle igjen nå i aulaen. Det er da man forstår hvor uendelig mye denne mannen betyr for Oslo-filharmonien og hvor mye han kan heve orkesteret fra det middelmådige og kjedelige til det helt fremragende i løpet av få dager. Det gnistret av deres Schubert. Det meste satt som det skulle, den tette rytmiske forståelsen for Schuberts musikk ikke minst. Lett, elegant men også alvorstungt tok han oss gjennom denne symfonien. En virkelig feststund ble det. Mendelsshons fjerde symfoni var nesten på samme nivå. Men den nådde ikke helt det samme nivået som framførelsen av Schubert gjorde. Likevel gledet vi oss stort over framførelsen. Mariss Jansons fikk velfortjent ovasjoner av applaus etter konserten. Her viste han seg fra den siden som gjør at det har eksistert en ekstreaordinær kjemi mellom ham og orkesteret i 21 år: han snur seg mot orkesteret, åpner hånda for dem og lar de få den applausen som udiskutabelt var tiltenkt ham. |
||
|
Kjell Moe
|
|||
