|
At de har tid og energi til å gjennomføre denne ukes heseblesende
løp, er mer enn vi fatter. For det er ikke lite de har satt seg
fore, Oslo-filharmonien, der de gjennom 25 konserter, høyt og lavt, uten og inne, skal
farve byen med sitt musikanteri denne uken
I to av byens kirker gjennomfører de et program med Bach hvor
samtlige av mesterens Brandenburgkonserter framføres. Vi vil komme tilbake til øvrige konserter, men nøye
oss med å fastslå at selv om det glipper noen steder er dette
et tiltak så positivt at vi knapt har ord for det. Musikere farver
nærdistriktet med sine påfuglkostymer, man kan gå hjemmenfra til
konserten - og oppleve at den solen som ga eventyraktig belysning
inne i kirken skinner fremdeles når konserten er over.
Ta da med at akustikken som vanligvis kan være himmelsk i et kirkerom
for kor og vokalsang, gir oss noen overraskelser når musikken
blir instrumental. De raske løpene og tette rytmene hos Bach får
kanskje en noe ubehagelig etterklang som ikke alltid tjener framførelsen.
Ta da også med at musikerne kan komme fra de bakre benker og at
det ikke alltid låter helt slik man burde ha forventet enkelte
steder.
Men totalresultater er likevel mer enn tilfredsstillende. Ingen
kan ta fra Oslo-filharmonien deres musikanteri og elegante spillestil. Slik nærkontakt med
musikerne har også den følgen at det som spilles kommer nært og
tett. I disse to konsertene og ene sonaten av Bach er det avgjort
en fordel. Og dessuten får man nok en gang bekreftet: oj, som
det svinger av gamle fader Bach!
Vi vil komme tilbake til mer omtale av ukens konserter, bare nøye
oss med dette. Gå i byens kirker: det er ennå seks konserter igjen! |