 |
 |
 |
 |
|
|||
Velklingende Brahms |
|||
 Se også: Oslo-filharmonien 21.11.1998 |
Hva skjer med Oslo-filharmonien om dagen? Den tidligere noe labile
strykerseksjonen - 'not the most refined in the world' som Grammophone
sier det - er i ferd med å svinge seg opp til de helt store høyder. Slik de spilte
Brahms i går med presisjon og mykhet, er det bare de helt store superlativene som
kan komme i bruk.
De fikk Brahms til å tone ut med en skjønnklang som ikke bare fikk den kanskje noen ganger litt kjedelige komponisten til å låte nesten himmelsk vakker, han framsto også som en spennende toneskaper. Det er mulig at det er den spanske dirigenten Raphael Frübeck de Burgos som greidde å tenne musikerne og lokke fram disse kvalitetene hos orkesteret: han virket atskillig mer oppegående enn sist han besøkte Oslo Konserthus. Det er også kanskje Mariss Jansons bevisste satsing gjennom flere sesonger på å tilnærme seg klassikerne - Haydn og Beethoven - som nå begynner å gi frukter. For i går klang det helt himmelsk, som fra et orkester med en plassering et langt annet og mer sentralt sted enn et som må friste sjebnen med å være hovedstadsorkester for en provins helt i Europas ytterste utkant. Spektakulær musikk har vært orkesterets store styrke til nå. I Sheherazade fikk de anledning til å følge Rimskij-Korsakoffs rike orkesterkoloritt hele veien hjem. Stig Nilsson leverte nydelig solospill fra sin plass som konsertmester. Konserten gjentas i dag. |
||
Kjell Moe
|
|||
