|
Med russisk musikk og russisk dirigent i perlehumør satte den
amerikanske 19-åringen Hillary Hahn prikken over i'en i Oslo Konserthus i går. Hennes tolkning av
Sjostakovitsj' første fiolinkonsert var øm, innlevende og varm.
Hun skar unna utvendig virtuoseri og levde seg bokstavelig talt
inn i musikken. Det ble en tolkning med hjerte og følelse - men
uten primadonnanykker og spill for galleriet. At kjemien satt
mellom henne og Oslo-filharmonien var mer enn tydelig.
Det var hennes første opptreden i Oslo Konserthus med vårt eminente
orkester. La det ikke bli den siste! At hun er barsk nok til å
velge russisk konsertant musikk i stedet for å terpe opp en Barber
eller Bernstein sier mye om hennes kvaliteter og ambisjoner. Sympatisk
var hun i sin framtreden og det vanket Bach som ekstranummer til
publikums store begeistring.
Alexander Lazarev var i det eksta joviale hjørnet i går. Med store fakter og godt
humør geleidet han oss gjennom Rimski-Korsakovs Store russiske påske - som fikk en staut og fin tolkning - og Glazunovs femte symfoni
som med dette ble spilt for første gang av Oslo-filharmonien. Merkelig nok, for dette var et verk som fattet umiddelbar interesse.
Lazarevs spontane åpenhet hadde en sjarmerende side, selv om vi kanskje
kunne være redde for at han rotet seg helt vekk på podiet ved
entre og sorti. |