|
 |
 |
 |
|
|||
Uhell på uhell |
|||
|
Oslo-filharmonien har hatt en ekstra uheldig start på det nye året. For andre uke
på rad har sykdom rammet dirigent - og det oppsatte programmer er i all hast måttet
bli endret.
Det gikk - nesten - med et nødskrik forrige uke fordi Manfred Honeck steppet inn med sin Mozart. Men det holdt ikke i går da Gennadij Rozhdestvensky og Sjostakovitsj' åttende ble erstattet av Rakhmaninovs andre klaverkonsert og Schumanns fjerde. Konserten med den russiske veteranen var noe vi riktig hadde gledet oss til. Like mye å høre Oslo-filharmonien igjen i et større Sjostakovitsj-verk. Det er ikke noe å si på dirigenten Hans Vonk som stiller opp på så kort varsel. Heller ikke på musikerne som gjør det beste de kan ut av forholdene. Strykerseksjonen må framheves for presist spill. Derimot er det mye å si om kveldens solist - og det skal vi ikke gjøre her. Vi ga tidlig opp å telle feilslagene og skjønte fort hvorfor han forsøkte å gjemme klaverstemmen bak orkesteret. Framføringen av Rakhmaninovs andre klaverkonsert ga oss pånytt en leksjon i at det ikke bare er å spille noter - i den grad man treffer - men også å kunne framføre musikk med følelse, mening og intonasjon. Sammenlikninger med Shine er ikke vår: den sto i programmet. |
|||
Kjell Moe
|
|||
