Erland von Koch: Impulsi, Carl Nielsen: Fiolinkonsert, Bela Bartok: Konsert for orkester
Oslo-filharmonien dir.: Walter Weller
Katrine Buvarp - fiolin
Oslo Konserthus 26.11.1997

Buvarp på en onsdag

av Kjell Moe









 Hvis noe hadde fortjent betegnelsen onsdagskonsert, måtte det være denne. Det som på forhånd så ut som en spennende kveld med et av Finlands mest interessante dirigentnavn, Jukka-Pekka Saraste på plakaten ble i stedet en ganske ordinær affære. Ut forsvant nemlig Saraste og inn i hans sted kom den temmelig uengasjerte wiener Walter Weller. Ut gikk også et orkesterverk av den svært så oppegående finske komponisten Magnus Lindberg og inn kom i stedet et heller intetsigende stykke musikk av Erland von Koch som i nabolandet er like så kjent for sine visemelodier, og dermed ikke sagt noe galt om svensk visesang.

Det som hevet kvelden var igjen orkesteret som tok seg selv i nakken og løftet framførelsen av Bartoks orkesterkonsert ut av det ordinære sporet og inn i noe som i hvert fall ga antydninger om opplevelse - til etter hva vi kunne iakta, wienerdirigentens delvise forbløffelse. For like uengasjert sto han der og lot de fremragende musikerne i Oslo-filharmonien redde ham og aftenen.

Det andre lyspunktet var unge Katrine Buvarp som likeså godt ga seg i kast med Carl Nielsens fiolinkonsert. Den er på langt nær den mest krevende teknisk i fiolinlitteraturen, men dens mangel på stilmessig forankring gjør at man bør være svært trygg på hva man gir seg i kast med og sikker i sitt uttrykk.

Buvarp var tydelig preget av stundens alvor i førstesatsen og kom ikke riktig til hektene før et stykke ut i andre og siste sats. Men herfra og inn ble det nesten et jubelløp.

På tross av hennes briljanse, har vi likevel noen få reservasjoner som i det vesentligste bør settes på kontoen for mangel på erfaring i den store konsertsammenhengen. For hos en slik fiolinist er det bare snakk om litt tid og en viss modenhet før vi kan avnyte det helt store mesterskapet.

Kjell Moe