 | 
| 
| 
|
Nils Henrik Asheim: Don Giovanni-metamorfoser, Mozart: KLaverkonsert c-moll KV 491, Lutoslawski:
Konsert for orkester
| |
 Diatoniske motiver med kromatisk atonalt kontrapunkt | |
av Kjell Moe | |
Diatonisk med kromatisk atonalt kontrapunkt, foto: CF-Wesenberg/Kolonihaven |
Vi gjengir overnevnte setning fra programmet for å illustrere hvor komplisert det av
og til kan gjøres for publikum. Slik det også var med denne konserten: man tok
stor høyde og resultatet ble heller flatt.
Det var Witold Lutoslawski som preget denne konserten. Hans stort anlagte orkesterkonsert fra 1954 fikk det til å riktig svinge - med eller uten dirigent. For det er ikke å nekte for at Christian Eggen blir for vimsete og lett i forhold til den naturlige autoriteten som en dirigent for et stort symfoniorkester bør ha. Vi savnet fordypningen, innlevelsen - og dermed ikke sagt at den tidligere Oslo-filharmoni abonnenten Lutoslawski ikke hadde noe å bidra med. Christian Eggen har utført ypperlige ting med med mindre ensembler hvor vanskelig tilgjengelig samtidsmudsikk står på programmet. Slike former er som støpt for hans lynne. Og her får han det til å svinge - og gråstein til å danse! Dermed ikke sagt at hans klaverarbeid i Mozarts c-moll konsert ble preget av samme nervøsitet. Her fant vi snarere den roen vi savnet fra dirigent-pulten. Elegant i uttrykket og lett på foten ga han Mozart et skikkelig trøkk. |
Kjell Moe |
|