skillestrek

Oslo Kammermusikkfestival: Universitetets Aula 23.8.2000:
Bartok: Suite op. 14, Balys Dearionas: To små stykker, Tsjaikovskij: Pezzo Capriccioso, Nocturne, Grieg: Fiolinsonate nr. 2 op. 13, Tsjaikovskij: Trio a-moll op. 50, Ekaterina Pliassova - klaver, Andreas Torday Gulden - cello, Vilde Frang Bjærke - fiolin, Ksenia Lubjantzeva - klaver, Håvard Gimse - klaver, Arve Tellefsen - fiolin, Truls Mørk - cello
(omtale lagt ut på nettet 23.8.2000)

av Kjell Moe

Ungdommens kveld


Truls Mørk: de gamle er best

Kulturspeilet fra Oslo Kammermusikkfestival:

- åpningskonserten (18.8.)
- Munchmuseet (20.8.)
- Anne Sofie von Otter (21.8.)
- Gavrilov/Mørk/Gimse (22.8.)

Se også:

Kulturspeilets omtale av innspillingen av Tsjaikovskijs a-moll trio med Argerich/Kremer/Maisky

Det var kanskje bevisst gjort på denne ungdommens mønstring på Oslo Kammermusikkfestival at våre fremste 'eldre' musikere ble tilgodesett med Tsjaikovskijs mektige a-moll trio etter pause. Truls Mørk, Arve Tellefsen og Håvard Gimse kan fremdeles sitt håndtverk og de viste med sin rutine og store sikkerhet hvor skapet skulle stå.

Men inntrykket fra kvelden ble likevel den overveldende entusiasme og frisket som ungdommen i alderen 13 - 17 år viste, de fleste med tilhørighet til Barratt-Dues Musikkinstitutt. Før pause hadde de programmet - og salen - fullstendig i sin hånd. De forbløffet og henrykket oss. Vilde Frang Bjærke for sin innlevelse og deilige mangel på sentimentralitet i Griegs andre fiolinsonate, 'Katia' Pliassova for sitt fandenivoldske klaverspill i Bartok og Andreas Torday Gulden for sitt sikre cellospill. La oss heller ikke glemme Ksenia Lubjantzeva som var en perfekt makker for Vilde Franmg Bjærke i G-dur sonaten.

Her svingte de opp med tolkninger og spillehumør som kunne være eldre kolleger verdig. Ikke minst forbløffet de oss med sin sikkherhet og evne til å trenge inn i musikken. En fullsatt Aula viste med all tydelighet at dette ble satt pris på.

Likevel ble tolkningen av Tsjaikovskijs grandiose trio kveldens høydepunkt. Ikke minst fordi komponisten her har skapt et kammermusikalsk verk av nesten symfoniske dimensjoner. Vi merket oss hvordan Truls Mørk lå dempet under og overlot mye av utbruddene til klaveret og en Håvard Gimse i toppform. Arve Tellefsen fulgte lojalt opp.

Slik ble dette en kveld med både nytt og gammelt - av utøvere. Begge gledet oss - og vi forundres ennå over den groviljen som finnes i norsk musikkliv for tiden. Men la oss slå fast at de etablerte ennå holder tronen, noe de med sikkerhet kan gjøre noen år til.

 

Kjell Moe