|
 |
 |
 |
|
|||
Gjensyn med Norberg-Schulz |
|||
|
- åpningskonserten (18.8.) Se også Kulturspeilets omtale av David Garrett's CD-innspilling av Paganini-capricc'er. |
Det ble et velkomment gjensyn med den italiensk-bosatte sopranen Elizabeth Norberg-Schulz i Aulaen i går. Her ga hun på godt og vondt beskjed om hvorfor hun regnes som en av de 4-5 ledende sopraner i Italia i dag. Hun hadde lagt atskillig stemmekraft til seg siden vi hørte henne sist i Norge. I mellom ligger en barnefødsel. Som med andre sangere er det tydelig å legge merke til hvilke forandringer det gjør. Her var den nesten spinkle, poetiske og klokkerene stemmen blitt en kraftsopan av nesten øst-europeisk styrke. I romansene av Bellini og Verdi sparte hun ikke på kruttet og demonsterte for fulle hvilken mektig stemme hun nå har. Det kunne virke flott og imponerende, hvis det ikke var for at denne styrken også har ført til at hun har opplagte problemer med selve foredraget. Det intime, poetiske og illustrerende har en tendens til å forsvinne midt i all stemmeprakten. Likevel ble hun godt mottatt av et entusiastisk publikum. Langvarig applaus som ikke ville gi seg førte til to ekstranummere, arier fra operalitteraturen. Det var i utdraget fra La Bohème at vi fornemmet at intonasjonen er der i fullt monn. Før pause hadde fiolinisten David Garrett og pianisten Itamar Golan framført fiolinsonater av henholdsvis Mozart og Beethoven. Den annonserte Kreuzer-sonaten var byttet ut til fordel for en litt uferdig innøvd Vår-sonate av Beethoven. Derfor var det i Mozart at særlig David Garrett fikk vist sin suverene ro og beherskelse på instrumentet. Her ga han oss noe langt annet enn hva han demonstrerte av tekniske ferdigheter i innspillingen av Paganinis capricc'er for et par år siden. Om han har teknikk i massevis og mestrer selv de mest intrikate utfordringene - som hos Paganini - fikk vi hos Mozart demonstrert en sikker innlevelse og et behersket overblikk. |
||
|
Kjell Moe
|
|||
