|
Til ordene av biskop Gunnar Stålseth og kirke- og undervisningsminister Trond Giske ble Oslo Kirkemusikkfestival åpnet i går. Festivalen er ny av året. Gjennom en uke vil vi
få storslagne konserter i byens kirker av det store formatet såvel
som kammerkonserter.
Festivalen skal inspirere til å ta del i musikkglede i å møte
stor musikk med det religiøse budskap. Historiens største komponister
har for en stor del viet seg til kirkemusikk, for Bach og Händels
del er kirkemusikken den viktigste del av deres komposisjoner.
Så var det også Händels oratorium La Resurrezione - Oppstandelsen -som sto på programmet for åpningskonserten. Et av verdens ledende
ensembler, The King's Consort, sto for den to og en halv times lange framførelsen. Ledet av
Robert King står det i første rekke av ensembler av sin type i Storbritannia.
Händel skrev sitt oratorium knapt over tyve år gammel, bare noen
få år før han fikk gjennombrudd med sin første opera Rinaldo. Det ble laget på bestilling av en italiensk greve og teksten
er også på italiensk. Det skiller seg klart fra hans senere oratorier
som Messias og Saul som kom til over 30 år seinere. Et kor er fraværende.
Mye av musikken kan også minne om italiensk tradisjon. En gambe
er med på å gi de lange og mange resitativ-partiene 'tale'-styrke.
I solistpartiene finner vi store vokale utfordringer som kan minne
om den samtidige Vivaldis nesten umulige koloraturløp og triller
for menneskestemmen.
Likevel er det Händels musikkspråk tvers igjennom. Han gjør bruk
av obo'ene som en slags signalhorn og trompetene setter inn med
gjallende fanfarer. I partier gjør musikken stort og mektig inntrykk.
Sluttkoret med de fem solistene i Let praises sound in Heaven and Earth forsatte å gå rundt inne i oss lenge etter konserten.
Likevel kan de mange resitativene virke noe kjedende i lengden
og det forklarer kanskje hvorfor oratoriet - som vies påskens
budskap om Jesus' oppstandelse - ikke er så mye framført.
Av de fem fremragende solistene merket vi oss særlig Carolyn Sampson.
En stor kveld med stor musikk. Framførelsen betok oss så mye at
vi slapp å bekymre oss over om vi fikk taket av domkirken i hodet. |