|
 |
 |
 |
|
|||
Mozart og jakthorn i Aulaen |
|||
|
Se andre omtaler av Stavanger Symfoniorkester i Kulturspeilet: |
Feiende inn fra vest kom Stavanger Symfoniorkester med Frans Brüggen, en opplagt naturhornist i Ab Koster og med Mozart i bagasjen. Deres årlige gjestebesøk var så uheldig å kollidere med Oslo-filharmoniens og Mariss Janssons' verdenssensasjonelle framføring av Mahlers syvende i Konserthuset og følgelig var det mer glissent i Aula'en enn hva det fremragende orkesteret fra vest fortjente. Men for oss som var der, ble opplevelsen sterk nok. Under Frans Brüggen har Stavanger Symfoniorkester etablert seg internasjonalt som et orkester man legger merke til. Men ikke bare for Brüggens spesialområde, verk komponert før 1850, men også for nyere musikk har deres finstemthet og unge entusiasme vakt betydelig oppmerksomhet, noe deres CD-innspillinger av Sæverud og Geirr Tveitt har vist oss. I går var det først og fremst Mozart og Frans Brüggen det dreiet seg om. Ab Kosters solistspill på naturhorn - såkalte jakthorn, dvs. horn uten ventiler - i to av Mozarts hornkonserter, kunne stå som imponerende høydepunkt hvis det ikke var for at den aldrende dirigenten tok oss med på en reise med Mozarts Jupiter-symfoni som vi sent vil glemme. Mozarts siste symfoni blir hyppig framført, og det er ikke så lenge siden vi hørte den med Oslo-filharmonien og Manfred Honeck. Men et orkester som er seg bevisst å framføre musikk fra 1791 på den måten det var skrevet, gir oss et helt annet og mer usminket bilde av Mozarts musikk. Riktignok godtar Frans Brüggen framførelse med moderne instrumenter og slik bryter han med sin 'autentiske' framførelsespraksis vi blant erfarer fra The Orchestra of the 18th Century. Men for oss ble det likevel betydelig anerledes og en større opplevelse enn å høre Mozart finslipt slik vi vanligvis får ham i konsertsalene. Fraseringen og betoningen blir en helt annen og særlig i tutti-partiene møter vi en tetthet som fascinerer. Et konsertbesøk i Oslo som til fulle forteller oss at det er mer enn verdensberømtheter som Oslo-filharmoniens og Mariss Janssons det dreier seg om. Tidligere på dagen hadde Stavanger Symfoniorkester invitert til seminar i Oslo. I Speilsalen på Grand ble vi fortalt om de begredelige tidene som landets symfoniorkestre, særlig de fra regionene, står overfor. Men at det lønner seg å satse kulturpenger på et orkester som dette behøvde man ikke et helt seminar for å få visshet om. Når landet flyter av olje er det hårreisende at et orkester som kan vise til slike resultater i praksis ikke er i stand til å framføre 70-80% av de orkesterverkene som er skapt etter 1880. La ikke operasak komme imellom: gi dem 20 musikere til! |
||
|
Kjell Moe
|
|||
