Nyttårskonsert Helge Sunde, Wagner, Verdi, Brahms, Addinsell, Khatsjaturian, Johan Halvorsen, Mendelssohn, J.Strauss d.y., Massenet, Bernstein, Elgar Stavanger Symfoniorkester dir.: Ole Kristian Ruud konferansier: Anne Grosvold, Tone E. Braaten - sopran, Kolbjørn Holthe - fiolin, Sveinung Bjelland - klaver Oslo Konserthus 9.1.1999 (Stavanger Konserthus 8.1.99) (omtale lagt ut på nettet 11.1.1999) av Kjell Moe Godt nyttår med Stavanger Symfoniorkester Stavanger Symfoniorkester: frisk pust fra vest. Foto: Knut Bry/Tinagent Se også: Kulturspeilets omtale av Oslo-filharmoniens nyttårskonsert Du kan også lese mer om Stavanger Symfoniorkester i Kulturspeilet: Aulakonserten 23.8.1998 (Herreweghe) Sæverud-innspillinger med Stavanger Symfoniorkester omtalt i Kulturspeilet: Klaverkonserten og symfoni nr. 9 Peer Gynt-suitene, Sinfonia Dolorosa, Galdreslåtten, Kjempevise-slåtten Fagottkonsert, Lucretia-Suite, Salme symfoni Fiolinkonserten, Symfoni nr. 3   Hva er det som gjør at Stavanger Symfoniorkesters nyttårskonsert i regi av Aftenposten var av en helt annen stemning enn Oslo-filharmoniens tilsvarende to dager før? Neppe den semantiske forskjellen at Oslo-filharmonien benevnte sin konset som wiener-konsert. Muligens fordi Stavanger ligger nærmere de britiske øyer og at de derfor har bedre grep om sine promenadekonserter. Sikkert i hvert fall at Anne Grosvold var et atskillig lykkeligere valg når man skulle drive opp stemningen og få publikum med. Men kanskje også det faktum at Stavanger Symfoniorkester langsomt men sikkert er i ferd med å krabbe opp på et sikkert og respektert internasjonalt nivå. I vår musikkverden representerer de et friskt pust fra vest. Deres styrke ligger ikke i første rekke som et promenadeorkester - men som tolker av et repertoar før 1850 som deres sjefsdirigent Frans Brüggen er ansvarlig for. I tolkninger av Schumann, Haydn og endog Beethoven fant også blaserte Oslo-filharmonien noe å strekke seg etter. Med pludrende og joviale Anne Grosvold skapte de en festaften i Oslo Konserthus 9. januar. Det ble humør og liv over kvelden - og de musikalske bitene føyde seg pent inn uten at det ble beklemmende sviskete. Av solistene må vi særlig framheve Tone E. Braaten som selv om hun ikke fikk så mye ut av sin korte arie fra Maskeballet, virkelig tro til med praktfull koloratur og sangglede i Glitter and be Gay fra Bernsteins Candide Det må jo bli ekstra liv og røre når Dagsrevyens Ingolf Håkon Teigene tar takstokken for å dirigere Bojarenes inntogsmarsj. Mindre blir ikke stemningen når Anne Grosvold selv griper pinnen og sammen med Ole Kristian Ruud får anledning til å lede orkesteret i en fyrig Radetzky-marsj - med innlagte hoftevrikk. Kvelden avsluttet med tredobbelt allsang i beste Proms-stil og stor jubel. Kjell Moe