Cathrine Sandnes (red.), Beate Nossum (red.), Christina Smith-Erichsen
(red.), Mette K. Aakerholm, Lene Wikander, Mette Hellenes, Selma
Lønning Aarø, Kari Joynt, Siri Dokken, Scruella de Ville, Nina
Lykke, Wencke Mühleisen, Tuva Gry Øyan, Kjersti Ericsson, IdaLou
Larsen, Sissel Benneche Osvold: Matriark - nesten sanne historier
om å være kvinne
206 s. Gyuldendal Norsk Forlag 1999<
(omtale lagt ut på nettet 24.10.1999)
|
av Sylvi Arnesen
|
|
|
Se også: Kulturspeilets omtale av
Råtekst

Matriarkene - ved noen av dem, foto: Kulturspeilet/Kjell Moe
|
Nå foreligger den andre norske boka i kjølvannet av den svenske
Fittstimen og den diskusjonen den reiste. Hva mener dagens unge
jenter om feminisme, kvinnerollen - og matriarkiet. I denne boka
er det tatt med innlegg fra kvinner i ulik alder, også fra noen
av de som sto på barrikadene for 20-30 år siden.
Enten er jeg for gammel eller så har jeg aldri vært i den verden
som beskrives i boka. Og jeg håper at min datter heller ikke sitter
med dette inntrykket av sin mor. Boka gir meg minner fra min tid
som industriarbeider sammen med en kvinne fra kvinnefronten. De
store motsigelsene gikk på at en skulle diskutere politikk i hver
eneste pause, for det var politisk korekt. For meg var det viktigere
å lytte til jentenes diskusjoner og delta i disse, gjerne diskutere
ukeblader.
Jeg føler meg hensatt til en tid da enkelte kvinner eide sanheten
om kvinnerollen. Beklageligvis har jeg vært mere opptatt av den
vanlige kvinnes hverdag og hvordan kvinner har hatt det opp i
gjennom historien. Som "ufaglært og ikke skrivefør" håper jeg
at kvinnerollen innebærer langt mere en det som kommer fram i
denne boken. Og at min datter har fått med seg verdier som gjør
at hun ikke bare er opptatt av seg som kvinne, men som en del
av et samfunn hvor der er rom for både kvinner og menn.
Boken er skrevet av 16 kvinner i forskjellige aldre. Dette for
å få fram likheter og ulikheter mellom generasjonene. Vi finner
skribenter, forfattere, forskere, kunstnere og studenter. Mitt
ønske hadde vært at en hadde fått med seg pleiemedhjelperen eller
kassadamen på Rimi. Jeg tror det hadde gitt en større bredde i
diskusjonen. Og det er vel derfor jeg også synes boken blir eksklusiv
og lite gjenkjenende. |