|
Dette er andre bindet av Gunnar Staalesens store Bergens-fortelling, som starter med
det ikke-oppklarte mordet på konsul Frimann i 1900. Også denne historien, som er
en fri oppfølger av den forrige, starter med et mord.
Forfatteren anvender seg dels av kriminalfortellingens teknikk og handling samtidig som
han spenner opp det store episke lerrettet i en fortelling om Bergen, denne
gang omfatter epoken 1930 til langt ut på 1950-tallet.
Som handlingskrydder får vi altså tredveåra, krigen og amerikansk kulturpåvirkning i
etterkrigstiden, derav tittelen High Noon.
Det er mye stoff Gunnar Staalesen vil formidle. Vagt aner vi at hans ankerpunkt er
teateret, Den Nationale Scene. Noe av problemet er at stoffmengden er stor og at han i det
episke omfanget har med så mange historier og skikkelser at det stundom blir vanskelig
å vite hvem som er hvem.
Noen bergensk såpeopera er dette såvisst ikke. Han eier en fascinerende fortellevne som
gjør boka spennende og lettlest. Imponerende er også de historiske bakgrunnskulissene
for faktiske begivenheter. Særlig fra begivenhetene under siste verdenskrig.
Nordahl Grieg skildres i et noe litt ubehagelig nærbilde som en av
handlingens 10-20 sentrale personer (for 30-talles del), uten at navn nevnes.
Her kunne han enten valgt å ha vært noe mer beskyttende - eller tatt skrittet fullt ut.
Spennende, fascinerende - og anti-såpe er karakteristikken vi vil gi.
|