 | 
| 
| 
|
Rakhmaninov: Symfoniske danser, Bernstein: Symfoniske danser fra
West Side Story, Stravinskij: Ildfuglen |
Ungt og friskt orkester | av Kjell Moe |
 Myun-Whun Cheng: varmet Se også: Oslo Konserthus 9.11.1997: Don Carlos med Myung Whun Cheng |
Sveriges Radios Symfoniorkester besøkte Oslo med frisk musikk de
også skal ta med seg til Spania og Polen de følgende dager. De var et velkomment innslag
nå når Oslo-filharmonikerne konserterer på de britiske øyer. Ledet av spenstige
Myung-Whun Cheng dro de til med musikk som for det ene ekstranummerets
del ikke var eldre enn fra 1909 - og bare det vitner om en innstilling som er
sympatisk oppsiktsvekkende.
Orkesteret er 'ungt' - i den forstand at det hverken må holde oppe det 'kungliga' som byrde i sitt navn, eller at det er belemret med akademiske tradisjoner for hvordan musikk skal spilles. De har valgt et repertoar fra dette århundret. Fra konserten i Oslo var det utvilsomt Bernsteins West Side Story-danser det bokstavelg talt svingte mest av. Det er symptomatisk at det er med dette orkesteret at Rolf Wallin senere i måneden skal få uroppført sin konsert for seks slagverkere, som orkesteret ved månedsskiftet november/desember tar med seg ned til Wien til festivalen for samtidsmusikk. Det var med dette orkesteret Esa-Pekka Salonen bygde opp sitt internasjonale renomé, og det er også den nåværende sjefsdirigenten for Los-Angeles filharmonikerne som skal dirigere orkesteret i Wallins uroppførelse og turneen til Wien. Men kvelden var også dirigentens - Myung-Whun Cheng. Etter spetakkelet på La Bastille-operaen i Paris for noen år siden, har han nesten bygget seg opp til å bli en slags moderne legende. Det er en fjær i hatten for dette orkesteret at de har knyttet en slik kapasitet til seg. Oslo besøkte han sist nesten nøyaktig for et år siden da han dirigerte konsertframførelsen av Don Carlos. Det er ikke mange ukene til vi ser ham igjen, da i grava på Den Norske Opera med Roberto Alagna og Angela Gheorgieu på scenen i La Bohème. Rakhmaninovs symfoniske danser hørte vi sist i Oslo med Vladimir Aschenazy som dirigerte Oslo-filharmonikerne. Myung-Whun Cheng la seg på en noe mer tilbakelent tolkning, vel vitende om at orkesterets energi og friske potensiale skulle komme til full rett i Bernsteins jazzifiserte danser og Stravinskijs Ildfuglen. Det ble en virkelig feststund. Dette orkesteret spilte uten respekt - friskt, opplagt og med en ungdommelig fresch attityd. To ekstranummer for et nesten fullsatt Konserthus til følge. Vi gleder oss allerede til neste gang Myung-Whun Cheng besøker Oslo. All honnør til de svenske radiosymfonikerne som med sitt spill og gå-på humør varmet oss i november-kulda.
|
Kjell Moe |
||||