|
 |
 |
 |
|
|||
Musikk for flyplasser |
|||
|
Kulturspeilets omtaler fra ULTIMA-festivalen: Se også: Kulturspeilets omtale av Brian Eno's/Bang on a Can All
stars |
Bang on a Can All-Stars er et amerikansk ensemble som ligger i grenselandet mellom det vi kan kalle 'ny' musikk og synthesizer-inspirert populærmusikk. De framfører sin musikk levende i 'virkelig tid', men i hovedsak etter fastsatt notasjon. Gruppa gir et energisk inntrykk, virker godt samspilt, har rytme og engasjement og er engasjert i sitt musikalske uttrykk. Besetningen er cello, bass, elgitar, keyboard, slagverk og klarinett/sax. Sistnevnte blåseinstrumenter beherskes av deres leder Evan Zipotyn som også sto ansvarlig for en av komposisjonene denne kvelden og hadde arrangert del 2/2 av kveldens hovedverk Brian Eno's: Music for Airports 1/1 og 2/2. Hovedinntrykket i verkene før vi kom til Brian Eno var lange passasjer med heftig rytmisk samspill med unntak av Ziporyns verk hvor han hadde en lengre solointroduksjon på saxofon med dype toner med rolig puls og pust. Dette ga assosiasjoner til aborginernes blåseinstrument med sin dype klang. Et annet sted startet en av musikerne et vokalt uttrykk og de andre fulgte etter. Stemmene økte i styrke og la seg over klangen fra musikkinstrumentene. Gruppa er mest kjent for Brian Eno's verk Music for Airports. Eno har sin bakgrunn fra rockegruppa Roxy Music men utviklet senere på sytti-tallet et synthesizer-basert uttrykk. Han eksperimenterte med lyd i ulike sammenhenger og resultatet ble denne flytende musikken med vedvarende lange toner men med et klart underliggende repeterende tema markert med klokkelignende klanger. Musikk å være i og kunne hvile i. Kanskje ble forholdene på Rockefeller preget av for kraftig lyd. |
||
|
Grete Nordtømme
|
|||
Bang On A Can All-Stars