|
Frankfurt-baserte Ensemble Modern er et av de mest aktive ensembler når det gjelder framføring
av samtidsmusikk i Europa. De har også gjort seg bemerket ved
å være det siste ensemblet Frank Zappa spilte med før han døde - noe som er dokumentert på CD'en The Yellow Shark som kanskje er det den beste han noengang fikk laget. I slutten
av måneden skal de framføre hans Greggery Peccary & Other Persuasions i Alte Oper i Frankfurt.
Wolfgang Rihm (f. 1950) er en av de mest spilte samtidskomponister
i Tyskland i dag. Han har bak seg ca. 150 verk og har studert
komposisjon med Stockhausen.
Det første verket vi fikk høre - Silence to be Beaten - ble framført av et ensemble på 15. Verket varer i ca. 15 minutter.
Tittelen er lånt fra partituret til Edgar Varèses store orkesterverk
Arcana. Verket har en variert form hvor det veksler mellom partier hvor
ulike musikkgrupper er dominerende som strykere og blåsere. I
andre partier spilles det parallelt. Ofte avsluttes en sekvens
med at et instrument gjerne på en høy tone varer ved inntil total
stillhet som kan vare opptil flere takter. Rytmisk er det varierende.
Det andre verket tematiserer musikkens form og er en syklus av
tilstander som tar utgangspunkt i tidligere verk. I den halvtimes
framførelsen av dette økte ensemblet til 24. I dette verket benytter
han noe av de samme grepene som i forrige verk. I partier kan
instrumenteringen øke med antall instrumenter til et klimaks og
andre ganger gå fra kraftfulle utblåsinger til uhørbare fiolintoner.
Musikken er variert med hensyn til antall musikere, fra solopartier
på ulike instrumenter til sekvenser hvor alle spiller med en tredobbelt
aktiv slagverksoppsetning. Verket har passasjer som er rytmisk
heftige og abrupte. Andre beveger seg i et mellomleie tonemsssig
i mer rolige bølgende former. Verket er uhyre bevisst og kalkulert.
Dominique My ledet ensemblet med stramhet og kontroll. |