|
 |
 |
 |
|
|||
Uroppføring etter 36 år |
|||
|
Kulturspeilets omtaler fra ULTIMA-festivalen: John Persen: Over kors og krone (Oslo-filharmonien 1.10.1999) Bang on a Can All-Stars: Music for Airports (Eno (Cosmopolite 3.10.) |
Med dette programmet møter vi norske komponister med verk helt tilbake til mellomkrigstiden - Fartein Valen, Finn Mortensen og Bjørn Fongaard - som alle var pionerer for sin tid. Bjørn Fongaards Uran 235 fra 1963 fikk endelig sin urframføring. Verket skulle opprinnelig framføres med Oslo-filharmonikerne i sin tid men musikerne nektet å spille det kompliserte verket som inneholdt kvarttoner skrevet i en notasjon som var helt uvant for musikerne å forholde seg til. Verket har sin bakgrunn i Fongaards tanker om atomkrig i den kalde krigens hardeste periode og er i sum en bønn om fred. Verket begynte med et skarpt og høyt glimt i instrumentene. Så fulgte stillhet. Etter hvert hørte vi lyder som bølger av sus og vind, forsiktig og økende pizzicatto hos strykerne, dype fugleliknende lyder blandet seg inn, slagverket kom inn med, det hele økte i crescendo. Lydmessig kunne nok verket i perioder være påtrengende, mens andre partiet kunne være mer lyriske. Musikerne fra Musikkhøgskolen hadde i motsetning Oslo-filharmonikerne ikke problemer med å spille det. Fartein Valens Nenia (1932) er et kort symfonisk dikt som var ment som en elegi over unge mennesker som mistet livet i krig. Finn Mortensens symfoni (1957) er bygget opp som en tradisjonell symfoni. Han er den enkeltperson som kanskje har betydd mest for dagens komponistgenerasjon. Både Valen og Mortensen skrev betydelige verk med tolvtoneteknikk og var vel dem av våre fremste komponister som den gang plasserte seg i en kontinental tradisjon. Sven-David Sandströms paukekonsert er fra 1993-94. Orkesteret var forsterket med tre slagverkere. Verket var preget av kraftige og virtuose slagverkssoli, lydnivået var til tider så sterkt at det er forståelig at det diskuteres seriøst hørselvern for musikerne. Utmerket framført av Eirik Raude som imponerte med sin innsats, godt supplert av orkester og øvrige slagverkere. |
||
|
Grete Nordtømme
|
|||
