Rapport fra Fartein Valen Dagene

Fredag 23. april.

Lørdag 24. april.

Søndag 25. april.

Noen tanker omkring Valen Dagene

Det var ikke minst spennende og tilfredsstillende for undertegnede å være tilstede ved Smebyes konsert denne gangen. Fartein Valens Klavervariasjoner, hans Klaversonate nr. 2, og Beethovens Diabelli-varisjoner ble nemlig spesielt trukket frem i mitt innledningsforedrag (uten at dette var avtalt på forhånd!). Dette er alle tre svært krevende komposisjoner, og man må bare beundre Smebyes grep på denne musikken. Etter min mening er det helst i passasjer og satser med saftige tempi at denne pianisten skårer best. Særlig i sistesatsen av Valens Klaversonate nr. 2, "Toccata" la Smebye for dagen hvilken fingerteknikk han besitter.

Det var også morsomt å følge med i dialogen mellom Vollsnes og Smebye som en introduksjon til konserten. "Pedagogisk" overfor publikum er det en god ting å snakke litt omkring Valens plass i forhold til den klassiske musikkarv, til modernismen og de viktigste inspirasjonekildene til hans egne atonale komposisjoner. Ved å inkludere Beethoven i programmet er det svært mange fasetter av musikkhistorien som kan tydeliggjøres. Det er også artig å høre litt om på hvilken måte en kunstner nærmer seg de enkelte musikkverk.

En annen konsert jeg personlig satte pris på var konstellasjonen Anne Lise Berntsen og Nils Henrik Asheim. Komposisjonen Engleskyts er det etterhvert mange som kjenner, ikke minst ved at verket er spilt inn på plate ("Engleskyts", FXCD 136) og de mange konserter disse kunstnerne har gitt med dette verket. Denne komposisjonen har 12 norske folketoner som fundament og er resultat av et femårig samarbeidsprosjekt mellom disse to musikere.

Som så ofte mener jeg Berntsen er best når hun har et tekstgrunnlag og et toneleie som inviterer til en dramatisk nerve. Personlig satte jeg størst pris på "Eg veit i himmelrik ei borg". Asheims teknikk er frapperende, men det helhetsinntrykk jeg satt igjen med, var at disse "orgelvariasjonene" litt for ofte fremsto som noe "konstruerte". Disse i bunn og grunn enkle tekster ble noe forstyrret av virtuose passasjer. De mange glissandi og tonedryss kunne med fordel vært tonet ned og overlate til tekstene i langt større grad å bestemme atmosfæren. Disse "orgelimprovisasjoner" var helt klart skapt av en komponist - ikke fabulerende, lekende og preget av musikalske innfall, men som resultat av utstuderte forarbeider. "Nordic Voices" deltok - som programmet viser - både med egen konsert og under høymessen. Valens mottetter er svært krevende å synge, så det er beundringsverdig at vi har unge musikere som kaster seg ut i dette repertoaret. "Hvad est du dog skiøn" var desidert det verket som viste hva dette ensemblet presterer på sitt beste av Valens musikk. Det er morsomt å legge merke til hvordan de mange melodifraser som vi kjenner fra hans symfoniske dikt også kommer til uttrykk i hans motett. Jeg synes også at gruppen maktet å formidle det følelsesmessige spennet fra det eteriske, stille til det kraftfulle og dramatiske. Bueformen kom særlig godt til uttrykk i Valens motett "Deus noster refugium et virtus" som virkelig fylte kirkerommet. Både Monteverdis "Domine ne in furore tuo" og Dufays Kyrie - fra "Missa ave regina caelis" ble presentert på solid vis.

Som sagt, disse seks sangere skal ha ros for å gå i gang med innstudering av kanskje de vanskeligste verker av Valen - men to ting skjemmer ensemblets opptreden: Slik programmet var satt sammen denne gang, ble det svært ensformig i stil og uten egentlig høydepunkter. En annen ting er at mens kvinnegruppen er av gjennomgående god kvalitet, bør mannsstemmene legge seg litt ekstra i selen slik at at ensemblet kan fremstå som en "homogen" og likeverdig gruppe - noe som er ekstremt viktig i en genre som motetter. Særlig synes jeg kvinnestemmene lyktes i å skape de bølgende konturer som er så typisk for en renessansens polyfoni.

Marianne Skjerpings to opptredener ga ettertanke. Når hun gir oss sine tolkninger av Ture Rangstrøms sanger, er hun flott. Her er driv, dramatikk, god teksuttale og ikke minst får man inntrykk av at pusteteknikk er under kontroll. Alt dette må til - ikke minst når man skal fremføre verker av Valen. Men, dessverre ga disse to opptredener en følelse av Skjerping ennå er ujevn i sine tolkninger og tjener på å drille en god del teknikk en stund fremover.

Det må være en fryd å arbeide sammen med pianist Erling Eriksen. Han er lydhør for de minste detaljer hos sangeren. Det er ikke uten grunn at VGs anmelder skrev i anledning en konsert i Universitetets Aula i april 1997: "Hans (Eriksens) akkompagnement var av internasjonal klasse, med de enkleste virkemidler formidlet han nær sagt et maksimum av uttrykk og intensitet".

Programmet til "The Scholars" var kalt "The Golden Age in Europe" og inneholdt italienske motetter, spanske madrigaler, tyske Lieder, franske chansons og William Byrds "Messe for 4 stemmer". Å gi en beskrivelse av ensemblet slik dette fremsto under Valen Dagene i år, synes jeg imidlertid er problematisk. Det som skjemmet konserten etter min mening, var at dynamiske høydepunkter og variasjoner i musikalsk foredrag nærmest var totalt fraværende. Det er uhyre dristig å satse på et så "enstonig" program som er satt sammen av komposisjoner som alle er skrevet på 1500-tallet. En annen vesentlig faktor er at gruppen synger a cappella, dvs. uten ledsagelse av musikkinstrumenter. Det sier seg selv at med et program med sytten enkeltstående komposisjoner pluss en syvsatsig messe - alt skrevet i det sekstende århundre - og uten instrumenter, blir det lett svært enstonig. Jeg tror også at gruppen kunne vært tjent med å anskaffe en dirigent, både av hensyn til musikalsk inspirasjon og med tanke på å nå de eksakte tonehøyder.

William Byrds messe "Mass for four voices" ga et inntrykk av hva gruppen er god for; her var mer glød og temperament enn det vi ellers hørte på konserten. Og absurd nok, synes jeg, at det var i ekstranumrene at ensemblet best viste at medlemmene er i besittelse av blod og sensualitet. Simon og Garfunkels musikk ble fremført uanstrengt og med humor.

Det var virkelig morsomt å høre Nord-Rogaland Symfoniorkester og "Quintetto Cambini". Hovedverket "Sinfonia Concertante" (for 4 blåsere og orkester) var en fryd å lytte til. Dirigent Tore Martinsen virket tydeligvis som en god inspirator for alle musikerne. "Cambini-kvintettens" musikere oser av spilleglede og musikalsk overskudd! Det skal bli spesielt spennende å følge fløytisten Marianne Larsen. Hun er ung, men allerede svært "disiplinert" med den frodighet og entusiasme som kreves av en god musiker. Ensemblet viste også et svært godt samspill.

Oppsummering

Alle tegn tydet på at de som valgte å bruke fire dager i april til å bli bedre kjent med Valens musikk og (større deler av vår musikalske arv) satt igjen med en god opplevelse både musikalsk og personlig. Den menneskelige og religiøse dimensjonen av Fartein Valen ble godt formidlet gjennom kåseriene til Arvid Vollsnes, Kolbein Espeset og Fartein Valen-Sendstad. Det var svært interessant både via muntlig formidling og i form av fotografier å få et innblikk i hvordan hverdagene til misjonærene i forrige århundre fortonet seg da de dro til Madagaskar og valgte å bo der over flere år. Høymessen fra Valestrand kirke der Fartein Valen-Sendstad hadde ansvar for prekenen ble en verdig "nesten"-avslutning for årets Valen Dagene. Tradisjonen i denne menigheten i de siste årene er at sangen har en fremtredende rolle i liturgien. "Nordic Voices" var igjen på plass sammen med Valestrand kirkes eget kirkekor og menigheten. Det hele ble overført direkte i NRK, P2.

Den "ordentlige" avslutningen på Valen Dagene feires i Valens eget hjem "Valenheimen". Det er vanskelig å formidle en stemning for personer som aldri har vært til stede her. Det viktigste aspektet slik jeg alltid har opplevd det - er den menneskelige dimensjon. Den nære familie av komponisten, naboer, kunstnere og andre musikk-kyndige og musikkelskende personer samles i dette særegne hjemmet med masse bildende kunst, et innholdssrikt bibliotek og dagbøker flere generasjoner tilbake. Det la jo ingen demper på at flere av naboer og familiemedlemmer vartet opp med et uttall av lefser, vafler, pannekaker, kringler m.m. bakt i tråd med århundrers oppskrifter. Takk til alle!

Det er bare å håpe at ennå flere besøkende setter av en til fire dager i slutten av april også neste år. Det er det vel verdt! Velkommen!