 |
 |
 |
 |
|
|||
Lukk ørene og lytt til bildene! |
|||
|
|
Svein Bolling stiller ut i Galleri K i Bjørn Farmannsgate på Skillebekk. Hans pastellmalerier er utsolgt forlengst, men utstillingen varer til 19. desember, og det er gratis å se...Det var kø utenfor på utstillingsåpningen tidligere i november og slosskamp om bildene. Ikke var det spesielt mye forhåndsomtale i pressen heller, og goder tider kan ingen skryte av hverken i kunstbransjen eller andre steder. Hva er det som får publikum til å sloss om bildene til Svein Bolling? Det er mye å lese i bildene til Svein Bolling, men kanskje vel så mye å lytte til. Fortellergleden og -evnen er ikke bare forbeholdt skuespillerne i teaterfamilien Bolling/Dommersnes. Bildene inviterer til undring - og forundring. Lukker man ørene, kan man høre rare historier i dem. Som i teaterkunsten finner man både tragedie og komedie. Vi syntes vi hørte både humor og humring - hvor lenge har Svein Bolling for eksempel hatt lyst til å bruke titler som "Bollinger-Blonde" og "Bollinger - mørk" på et par av sine kunstverk? I årevis, tipper vi. Et champagneglass i hånden på den ene Bollinger-kvinnen er hos den andre erstattet med et "liksomglass" - et lite skilt som bare forestiller et vinglass. Ikke så lite frekt egentlig. - Det er disse grafiske piktogrammene da. Det lille skiltet med glasset er en sånn merkelapp fra pappkartonger som gjerne er merket med "Fragile". Svein Bolling er ikke den som snakker høyt og mye om seg selv, og Kulturspeilet måtte lirke litt for å få ham med på en runde i galleriet. Bollings pastellmalerier av ofte vemodige, monumentale kvinne- og mannsfigurer skildrer ikke nødvendigvis personer, men like gjerne forestillinger om noe menneskelig. Sitater fra og referanser til tidligere kunstperioder kan gi en følelse av tidløshet og evigvarende sannheter. - Jeg prøver å få disse figurene til å formidle noe som er utover nuet, sier han stille. Som i pastellmaleriet "Gothic". Der finner vi piktogrammet HANDLE WITH CARE i knallrød sjablonskrift, mens sårbarheten til kvinnefiguren i seg selv oppfordrer til varsomhet og forsiktighet. Dette bildet ble jeg inspirert av etter en tur i Prado-museet i Madrid. Ikke i de store salene for de monumentale kunstverkene, men i en avdeling for middelalderkunst som jeg engentlig slett ikke hadde tenkt å ta meg tid til. I et av bildene der så jeg dette ansiktet, slett ingen sentral figur i bildet, heller en liten statist eller bakgrunnsfigur. Men det er disse små bakgrunnsfigurene - modellen kan ha vært søsteren til maleren eller en tjenestejente eller hvem som helst - som formidler det virkelige livet den gang bildet ble malt, ikke den idealiserte personen som maleriet fokuserer på. Gjengivelsen av den lille statistens sårbare ansiktsutrykk formidler noe eviggyldig om dette middelaldermennesket, en sårbarhet som griper på tvers av århundrene. Påklistret vår tids merkelapp HANDLE WITH CARE er det nesten til å få klump i halsen av. Piktogrammer - eller disse grafiske merkelappene med sitt stiliserte budskap - er til stede i flere av pastellmaleriene til Svein Bolling. - Ta bildet "Semafor". På den tiden jeg holdt på med dette bildet, var jeg på Cap Ferrat. Der befant jeg meg plutselig ved en vei som het Rue de Semafor. Like etterpå kom noen døve som holdt på med en innsamling eller lignende, og ga meg et lite kort med døvespråkalfabetet som kvittering. Det ser vi gjengitt her - det lille gule feltet med døvespråksymbolene i fyrlykten her nede i hjørnet. Mannspersonen i bildet formidler sitt budskap ved hjelp av semaforflaggene i hvitt og sort - alle elementene her handler om å formidle kodet språk. - Og den lille mannen i "El Camino" - veien - som har fortøyd robåten sin, har fått en merkelapp med paraplysymbol som kanskje betyr at han egentlig ikke tåler vann? Piktogrammer, mønstre, blonder, fragmenter, - her er tegn og symboler å forfølge i hvert bilde. Vi stopper foran Svein Bollings seneste olje/tempera-malerier - hans lysende "Pulsarer" - som er noe helt annet enn pastellmaleriene. De store flatene på flere kvadratmeter med lysende, stjernelignende punkter i til dels forskjellige valører er noe helt nytt i Bollings malekunst. - "Pulsarer" - som bare er en arbeidstittel - er egentlig en type himmellegemer som skifter uttråling og lysstyrke. Men betegnelsen skal ikke binde bildene opp til begreper om stjerner. Jeg vil heller kalle det elementer ordnet på en flate, eller mønstre innenfor et område. Det er ikke abstrahert figurasjon, men heller et konsentrat av den samme teknikken som jeg bruker i de andre bildene mine. De kunne vært kjempeforstørrelser av ørsmå felt i et større maleri. Svein Bolling ser sine "Pulsar"-malerier som en utvidelse av sitt repertoar, og ønsker å jobbe med denne teknikken parallelt med de figurative pastellmaleriene. - Jeg har alltid vært interessert i å finne andre former enn mitt eget figurative formspråk, og har lett etter et ekstra formuttrykk å ha på repertoaret. Lucio Fontana gjorde i sin tid et genialt trekk i sine "concetto spaziale" - sine snitt-bilder. På en ren flate gjorde han kun et snitt - og dermed var det skjedd - han hadde skapt et rom. På en måte er det noe lignende jeg tilstreber, men "positivt" i stedet for "negativt" i fotografisk forstand, i det jeg legger lys oppå en mørkere flate. Med strukturen i tillegg dannes det flate og rom, lys og skygge, valører og fargesammensetninger. Noen av disse nye bildene har fått tittel "Jane Street Suiten" - ganske enkelt fordi Svein Bolling fikk ideen til dem under et opphold i Jane Street på Manhattan et par år tilbake. Reiser både i tid og rom setter sine avtrykk i Bollings bilder, - fortid, nåtid, fremtid. Vi stanser opp foran et maleri av "pulsarer" med forskjellig klarhet, som minner om bobler som snart skal komme til overflaten, eller som stjerner som snart skal eksplodere i fyrverkeri av lys. Det er bare å vente, så vil det skje. Vil det ta en hel evighet, tro? |
||
|
Anne-Lise Heitmann
|
|||
